Click here for English

Artikkel: I denne sammenhengen: en tekst om forskning. Vanligvis publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Følger ofte IMRaD formen (tittel-abstract-introduksjon-metode-resultat). Artikler kan handle om studier forskerene selv har gjort eller oppsummering av andres forskning (review, systematic review, metaanalyse).

Blinding: Når informasjon holdes skjult for å unngå å påvirke resultatet. Kan være for eksempel blindet screening, der to stykker går gjennom treffene uavhengig av hverandre og uten å kunne se hvilke artikler den andre velger. Eller en dobbelt-blindet studie, hvor hverken forsøkspersoner eller behandlere vet hvem som får testmedikamentet og hvem som får placebo.

Database: samler opp artikler fra utvalgte tidskrift. Inneholder vanligvis bare tittel og abstract. Er søkbar. Eksempler: PubMed, Embase.

Duplikat: To eller flere kopier av samme artikkel. Du får dette når du søker i flere databaser.

Ekskludert: Når en artikkel fra treffene dine blir utelukket. Vanligvis fordi den ikke passer med kriteriene dine.

Eksportere: Sende. For eksempel sende treffene fra et søk ut av PubMed og inn i EndNote.

EndNote: Referanseprogram. Du bruker det som et sted å samle alle treffene fra søket ditt. Det er koblet til Word, noe som gjør det lett å sette inn referanser når du skriver og du får automatisk opp en referanseliste på slutten av oppgaven.

Fagfellevurdering (peer-review): De fleste vitenskaplige tidsskrift har dette. For å få en artikkel publisert må den først godkjennes av andre forskere på feltet (fagfeller). Det er en slags kvalitetskontroll.

Inkludere: Å ta med en artikkel videre, enten til neste del av screeningen eller inn i oppgaven.

Inklusjons- og eksklusjonskriterier: En liste som sier noe om hvilke artikler du vil ha (inklusjonskriterier) og hvilke du ikke vil ha (eksklusjonskriterier). De kan handle om hvilke typer artikler eller studier du vil ha (f.eks bare primærstudier), hvilken populasjon du vil ha (f.eks alder, ingen komorbidiet), hvilken behandling du vil ha (for eksempel bare D-vitamin tilskudd i en viss dose), om du vil ha dyreforsøk eller ikke. Du velger selv kritierier etter problemstillingen din.

Kvalitetsvurdering: Du bruker en sjekkliste for å se om studien oppfyller metodekravene for det studiedesignet og for å se om det er en skjevhet (bias) i måten studien er gjort på.

Metaanalyse: Du bruker statistikk og regner ut noe nytt, basert på tall fra artiklene som er blitt inkludert.

Primærstudie: Når forskerene har gjort en egen studie. I motsetning til artikler som oppsummerer andres forskning.

Prosjektbeskrivelse/protokoll
En protokoll er prosjektbeskrivelsen for en litteraturstudie eller kunnskapsoversikt. Den skal nøye beskrive metodene som skal brukes for å oppsummere litteraturen og fremlegges før en går i gang med utvalg av studier.

PRISMA skjema: En måte å vise hva som skjedde i screeningprosessen. Veien fra treffene du fikk i søket til de inkluderte artiklene. Hvor mange artikler ble ekskludert underveis og når skjedde det i prosessen?

Rapid review:
En systematisk oversikt med begrensete metodekrav som er gjennomførbart ila. kortere tid og færre ressurser.

Rayyan: Et program som du kan legge inn treffene fra søket ditt i. Du bruker det i screeningprosessen og kan gi tommel opp og tommel ned til artiklene etterhvert som du går gjennom dem.

Referanser: du setter inn referanser i oppgaven for å si hva kilden din for en påstand er.

Referanseliste/kildeliste: liste over alle referansene du bruker i oppgaven din, kommer helt på slutten. Bruker du EndNote blir denne laget automatisk.

Referansestil: det finnes forskjellige måter å skrive referanser på. Vancouver er den vanligste i helsefag, APA brukes i logopedi. Se retningslinjene for din oppgave for å se hvilken du skal bruke. Er ingen annen oppgitt, bruk Vancouver.

Review: En usystematisk oppsummering. Vanligvis en forsker eller kliniker som skriver på bakgrunn av sin kjennskap til feltet.

RCT studie: Randomized Controlled Study. En type studiedesign der deltagerne blir tilfeldig plassert i to grupper og så får enten behandling eller placebo. Ofte dobbelt blindet, som betyr at hverken deltagere eller behandlere vet hvem som får hva.

Risk of bias (RoB):
Risk of bias er risiko for skjevhet som kan påvirke resultatene. Man skal vurdere kvaliteten i studiedesign, gjennomføring og rapportering for enkeltstudier inkludert i en litteraturstudie.

Screening: Å gå gjennom treffene og se hvilke som passer med kritieriene og skal inkluderes, og hvilke som skal ekskluderes. Du sorterer treffene dine.

Scoping review:
En oversikt over litteraturen som finnes om et tema. Målet er som regel å få oversikt over litteratur som er tilgjengelig om temaet. Det er mulig å utvikle problemstilling underveis, men alle endringer må dokumenteres og forsvares i metodeavsnitt. Scoping review krever ikke kvalitetsvurdering av inkluderte artikler.

Studier: En artikkel som forteller om et forsøk som er gjort.

Systematic review: Systematisk oppsummeringsartikkel. En oversikt over primærstudier om et klart avgrenset tema. Metodikken er forhåndsdefinert, transparent og eksplisitt. Målet er som regel å oppsummere allerede tilgjengelig kunnskap

Tidsskrift: Ofte innenfor ett fagfelt eller mindre fagområde. Publiserer vitenskaplige artikler og kommer ut regelmessig. Eksempler: British Medical Journal (BMJ), Journal of the American Medical Association (JAMA), Nature, European Heart Journal.

Umbrella review:
En oversikt over systematiske oversikter for et tema som er godt dekket av systematiske oversikter. En oppsummering av oppsummeringer.