Vurderingskombinasjoner

Innholdet her er foreløpig slettet da det var utdatert (omhandlet eksamener og eksamensdeler).

Studierett

For hvert enkelt emne må det vedlikeholdes informasjon om hvem som har studierett til emnet. Studierett reguleres gjennom opptak til studieprogram. Det må med andre ord angis hvilke studieprogram som gir studierett til emnet. Dette gjøres i underbildet Studieprogram i bildet "Emne Samlebilde" (Studielementer/Bilder):

I eksempelet over ser vi at det er en lang rekke studieprogram som gir studierett til emnet INF110. Noen emner kan tas av alle studenter med en hvilken som helst gyldig studierett - i slike tilfeller kan Seksjon for fellestjenester være behjelpelig med å få lagt studieprogrammene til i dette bildet.

Undervisningsterminer

Undervisningsterminer for et emne defineres i Emne samlebilde, undervindu Und.term. Undervisningen i et emne kan pågå i én eller flere terminer, og den kan starte hver termin, hver høsttermin, hver vårtermin, eller uregelmessig. Et emne kan også eventuelt være aktuell kun i en gitt periode, f.eks. tilbys kun ett semester. Undervisningsterminer benyttes blant annet i forbindelse med utdanningsplaner og det er viktig at de er korrekt definert.

I eksemplet over ser vi at INF100 har undervisning både høst og vår. At begge terminene har "Termin nr." = 1 angir at undervisningen starter på nytt hvert semester (det er altså ikke slik at undervisningen starter om høsten og fortsetter om våren).

I dette eksemplet ser vi at undervisningen i OD1BAS98 starter om høsten og fortsetter om våren. Dette er angitt ved at den første raden har "Termin nr." = 1 og den neste har "Termin nr." = 2, mens begge har samme "Termin start" (HØST). Videre er det satt "Årsinkrement" = 1 på den nederste terminen fordi undervisningen krysser årsskiftet.

I dette eksemplet ser vi at undervisningen går over 2 semestre og studenten kan starte på undervisningen i både høst og vårsemesteret. Legg merke til at termin nummer 2 for de som starter høstsemesteret har "Årsinkrement" = 1, mens termin nummer 2 for de som starter vårsemesteret ikke har det. Det er fordi de starter om våren og fortsetter om høsten og dermed krysses ikke årsskiftet.

Ved hjelp av ulike terminer kan en altså ha undervisningsmeldte studenter på ulike terminer i samme semester. Studenter på BIODIV (eksemplet over) som startet høsten 2004 vil altså på våren 2005 være i vår-termin nummer 2, mens studenter som starter våren 2005 da vil være i vår- termin nummer 1.

Forklaring av feltene i bildet:
- Termin nr: Når et emnes undervisning varer i flere terminer, så vil forekomsten som definerer første undervisningstermin ha Termin nr. 1, forekomsten for påfølgende undervisningstermin Termin nr. 2, osv. Hvis undervisningen varer i én termin og emnet undervises f.eks. i høstterminen, så vil det ligge én forekomst i undervinduet med Termin nr. 1. Hvis undervisningen varer i én termin og undervises både vår-og høsttermin, så vil det ligge to forekomster i undervinduet, begge forekomstene vil ha Termin nr.1.
- Termin start: Angir hvilken termin undervisningen starter i. Hvis undervisningen starter om høsten og pågår i to terminer, så vil Termin start være Høst både for forekomsten med Termin nr. 1 og for forekomsten med Termin nr. 2.Hvis undervisningen starter både om høsten og om våren og pågår i én termin, så vil det finnes én forekomst med Termin nr. 1 og Termin start =høst, samt én forekomst med Termin nr. 1 og Termin start =vår.
- Termin gjelder: Angir den terminen som denne forekomsten beskriver. Hvis undervisningen starter om høsten og pågår i to terminer, så vil Termin gjelder være Høst for forekomsten som beskriver Termin nr. 1, og Termin gjelder vil være Vår for forekomsten som beskriver Termin nr. 2. Hvis undervisningen pågår i kun ett semester så vil Termin gjelder alltid ha samme verdi som Termin start.
- Årsinkrement: Når undervisning foregår over ett semester vil feltet Årsinkrement ha verdien 0. For undervisningsaktiviteter som går over flere terminer, så vil en forekomst ha Årsinkrement > 0 når Termin gjelder er i et senere kalenderår enn Termin start i denne forekomsten. Årsinkrementet settes til 1 for forekomster der 'Termin gjelder' er ett kalenderår etter 'Termin start' (som i eksemplet over), det settes til 2 for forekomster der 'Termin gjelder' er to kalenderår etter 'Termin start' (emnet går over fire terminer), osv.
- Generere und.enheter: Verdien J betyr at det skal kunne genereres undervisningsenheter automatisk ved hjelp av rutine FS408.001 Oppretting av undervisningsenheter.
- Forelesn timer, Øu timer, Øs timer og Fordypningstimer: Disse feltene har kun vært relevante ved noen enheter under NTNU med spesifisering av uketimetall for forelesninger - for øvinger basert på undervisning og/eller på selvstendig arbeid, og for fordypning - med utledning av emnets vekting (belastningstimer) fra dette.
- Vekt. denne termin: Hvis et emne har undervisning over flere terminer kan vektingen eventuelt fordeles på de ulike terminene. Dersom det ikke er oppgitt noe vekting i feltet Vekt. denne termin legges all vekting på siste termin. Dette feltet benyttes i utdanningsplan.
- Opptak: Dette feltet er ikke i bruk idag. På sikt er feltet tenkt benyttes for et emne med flere undervisningsterminer for å angi hvilke av undervisningsterminene det kreves opptak til. I dag foretas opptak til alle emnets undervisningsterminer når studenten eksamensmelder seg via utdanningsplanen, mens opptak foretas kun for emnets første undervisningstermin når studenten eksamensmelder seg til emnet fra menyen Eksamensmelding i Studentweb.
- Avholdes uregelmessig: For emner med uregelmessig undervisning settes her verdien J. Det vil da ikke bli generert undervisningsenheter automatisk for gitt termin. Med regelmessig undervisning menes at undervisning i emnet starter enten hver vår eller hver høst eller evt. både hver vår og hver høst. Dersom et emne f.eks. avholdes annenhver høst, så må det i dette feltet oppgis J (dvs. at emnet avholdes uregelmessig), og en må i bildet Undervisningsenhet samlebilde (se del 7 Undervisning) manuelt registrere de terminer hvor det skal være undervisning i dette emnet. Studenter med utdanningsplan får bare velge undervisning i et emne i de terminer hvor det er opprettet en undervisningsenhet.
Undervisningsenheter (angir at det skal være undervisning i et gitt år/semester) kan genereres automatisk for alle emner ved hjelp av informasjon i dette bildet. Studieadministrativ avdeling (i samarbeid og etter avtale med fakultetene) genererer slike undervisningsenheter hvert semester. Det er derfor viktig at informasjonen i dette bildet er korrekt.

Utgåtte undervisningsterminer

Om et emne tidligere har gått for eksempel om vårsemesteret, men ikke lenger gjør det, kan dette angis i underbildet «Und.termin periode». En oppgir da hvilken termin det er snakk om (VÅR eller HØST) og hvilken periode denne gjaldt. Da vil ikke terminen vises i faktaboksen lenger.

Det er nå viktig at det i infoteksten EB_UNDSEM angis f.eks. om emnet går regelmessig eller uregelmessig. Selv om dette er angitt på undervisningsterminene i underbildet «Und.termin», vil dette ikke framkomme i faktaboksen.

Eksempel: Et emne som har gått VÅR og HØST, men fra og med høsten 2013 bare om høsten, vil da kunne se slik ut i FS:

Und.termin:

Und.termin periode:

Emneversjoner

Et emne i FS kan eksistere i flere versjoner. En benytter versjoner av emner for å unngå at "mindre" endringer på emner krever at det lages helt nye emnekoder. På denne måten kan FS beholde informasjon om at noen studenter har avlagt eksamen i en versjon av emnet og andre studenter i en annen versjon av emnet. Alle rapporter tar hensyn til dette, slik at informasjonen blir korrekt for eksempel på karakterutskrifter.

Hvilke endringer på emne bør/må utløse ny versjon?

Med nyere versjoner av FS er behovet mindre for å lage nye versjoner. Endringer i emnenavn, karakterregel eller vurderingsordning kan nå ordnes uten at det er nødvendig å lage ny versjon av emnet (se lenger nede).

Dersom det gjøres endringer i undervisningsterminene på et emne bør det imidlertid lages ny versjon av emnet. Eksempler på dette kan være tilfeller der emnet går fra undervisning over ett semester til undervisning over to semestre eller omvendt. Dersom slike endringer gjøres på eksisterende emnekode i FS vil Studentweb fordele studiepoengene annerledes i utdanningsplanen - også for studenter som har tatt emnet tidligere.

Hvilke endringer skal håndteres uten ny versjon?
- Endring av emnenavn: Benytt underbildet navnehistorikk
- Endring av karakterregel: Lag ny vurderingskombinasjon
- Endring av eksamensordning: Lag ny vurderingskombinasjon
- Endring av emnets vekting: På grunn av overføringer til Lånekassen er det ikke nok å lage ny versjon av emnet når emnet endrer vekting (studiepoenguttelling). En kan selvsagt heller ikke bare endre vektingen på den eksisterende emnekoden. I slike tilfeller er det ingen annen løsning enn å lage en ny emnekode.
Dersom man likevel må lage en nye versjon av emnet er det viktig at man ikke endrer versjonsnummeret på den eksisterende versjonen. Tidligere flyttet man den versjonen som skulle avsluttes til et høyere versjonsnummer, slik at det nye emnet kunne opprettes som ny 0-versjon. Dette kan føre til feilrapportering til Lånekassen, og skape problemer i forhold til resultatutveksling med andre institusjoner. Det er derfor viktig at man aldri endrer versjoner på emner der det finnes resultater i protokoll.

Slik oppretter man ny versjon av et emne

1) Kopier den aktive versjonen av et emne til en ny versjon med FS200.004. Dersom den aktive versjonen er versjon 0 skal den nye versjonen være 1.

2) Angi periode for (første og siste) undervisning og vurdering i emnebildet (husk å gjøre dette både for ny og gammel versjon av emnet

3) Opprette vurderingsenheter på den nye versjonen og ta bort overflødige vurderingsenheter på gammel versjon

Bruk bildet "Vurderingsenhet" i modulen "Vurdering" til å sørge for at det finnes forekomster for kommende termin.

Bruk samme bildet til å slette vurderingsenheter på den gamle versjonen som ikke lenger er aktiv (dersom det finnes vurderingsmeldte studenter til disse vurderingsenhetene, så må disse flyttes til ny versjon av emnet først (se lenger nede).

4) Vurderingsmeldinger

I hvert enkelt tilfelle må det vurderes om studentene skal flyttes til den nye versjonen av emnet eller om de skal bli liggende på den opprinnelige versjonen. Hva som blir korrekt her er en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle.

Dersom de skal flyttes til den nye versjonen, kan dette utføres ved hjelp av rutinen "FS513.001 Kopiere meldinger fra en vurderingsenhet til en annen". Denne rutinen kan også slette de eksamensmeldte fra den gamle versjonen. Vær oppmerksom på at det kan være tatt ut ulike lister (f.eks. kandidatlister og protokoller) hvor studentene er knyttet til den gamle versjonen. I så tilfelle må disse listene produseres på nytt.

5) Emnekombinasjoner som inneholdt det gamle emnet

Nå vil emnekombinasjonene inneholde den gamle emneversjonen. Bruk rapporten "FS226.003 Emnekombinasjoner emne/emnekombinasjon inngår i" (finnes i modulen "Studieelementer") til å finne de aktuelle emnekombinasjonene.

I utgangspunktet bør man i disse emnekombinasjonene sette at den gamle versjonene kun gjaldt studenter frem til og med en gitt starttermin (altså alle studenter som har start-termin tidligere enn en gitt termin) og deretter legge den nye emneversjonen inn. Den nye versjonen legges da inn slik at det fremgår at det gjelder kun studenter med starttermin etter en gitt termin.

En annen mulighet er å bare endre versjonskoden på emnet som ligger i emnekombinasjonen. Ekvivalensregelen vil sørge for at studenter som har den gamle versjonen av emnet i sin plan, fortsatt får godkjent planen. Her må vi rett og slett høste litt erfaring med hvilke metode som gir best resultat.

6) Utdanningsplaner

Nå ligger den gamle versjonen i utdanningsplanen til studentene som hadde dette i planen fra før. Dette må endres til den nye versjonen, eller vil de bli forsøkt meldt til den gamle versjonen. Dette kan gjøres på to måter:

a) Bytte ut gammelt emne med nytt emne ved hjelp av "FS718.003 Sletting/bytting av emner i utdanningsplan" Her angir man aktuelt kull (og eventuelt klasse), hvilket emne som skal slettes fra planene og hvilke emne(r) som skal settes inn i stedet for.

Legg merke til feltet: "Slett også emner som er bestått / gitt fritak for": Ved hjelp av dette feltet kan en altså sørge for at kun studenter som ennå ikke har avlagt eksamen i emnet, får den nye emneversjonen. Ved hjelp av feltet "Første termin for sletting" kan man bestemme at kun studenter som har emnet i planen etter et gitt semester, skal få ny versjon.

b) Slette emne ved hjelp av "FS718.003 Sletting/bytting av emner i utdanningsplan" og deretter generere emner i plan for student ved hjelp av rutinen "FS718.002 Generering av emner i utdanningsplan"

Denne fremgangsmåten fungerer kun dersom emnet er obligatorisk. Dersom emnet ikke er obligatorisk, må fremgangsmåten i punkt a) benyttes.

På denne måten kan en slette det gamle emnet fra alle utdanningsplaner hvor studenten ennå ikke har bestått/fått fritak fra emnet. Når FS718.002 så kjøres, vil denne finne at det nye emnet mangler i studentenes utdanningsplan og legge dette inn (obs: forutsetter at studieplanen, dvs. emnekombinasjonen, er oppdatert med informasjon om at den gamle versjonen er gått ut og den nye versjonen kommet til).

7) Undervisningsmeldinger/undervisningsenheter

Undervisningsenheter fram i tid for utgått emneversjon må/bør slettes, og det bør opprettes nye for den nye versjonen. I hvert enkelt tilfelle må det vurderes om studentene som er meldt til den gamle versjonen skal flyttes til den nye versjonen. Hva som blir korrekt her er en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle

8) Undervisningsaktiviteter

Aktivitetene blir kopiert, men ikke underforekomster i timeplanbildet. Disse må kopieres (dersom det er aktuelt).

OBS: Man må ta hensyn til om emnet man avslutter allerede er overført til timeplanleggingssystemet og om dette i så fall må endres også der og/eller om nytt emne må overføres.

9) Ekvivalens og forholdet til N-gangersregel

Rutinen som kopierer emnet kan automatisk legge inn en ekvivalensregel (dersom det er krysset av for dette ved kjøring) som sørger for at emnene i alle sammenhenger betraktes som likeverdige. Dette er ikke nødvendig da det hver natt opprettes ekvivalensregler mellom emneversjoner. Det samme gjelder 3-gangsregler (N-gangsregel). N-gangsregler er emnekjeder som sørger for at forsøk innen ulike versjoner av emnet telles med dersom det er angitt at et emner har 3-gangersregel (N-gangsregel).

10) Vektingsreduksjonsregel

Det må også opprettes en vektingsreduksjonsregel som sørger for at studenter som tar begge versjoner av emnet ikke får dobbel studiepoenguttelling. Dette gjøres i bildet "Vektingsreduksjonsregel" (se eget avsnitt).

11) Obligatoriske undervisningsaktiviteter

Aktivitetene blir kopiert, så disse er i utgangspunktet ok – men sjekk gyldighetsperiode. I bildet "Vurderingskombinasjon" kan man angi at en obligatorisk aktivitet er ekvivalent med en annen. Det gjør det mulig å angi at de obligatoriske aktivitetene på det gamle emnet er ekvivalent med de obligatoriske aktivitetene på det nye emnet. På den måten vil studenter som har sin godkjenning knyttet til det nå gamle emnet også være godkjent for det nye emnet (selvsagt innenfor de antall terminer den gamle obligatoriske aktiviteten er sagt å være gyldig).

12) Fritak for emne

Tidligere tildelte fritak vil ligge til gammel versjon. Dette håndteres normalt av ekvivalensregel, slik at fritaket også vil gjelde for den nye versjonen.

13) Emne i studieprogram

Kopieringsrutinen kopierer ikke inn alle studieprogram knyttet til emnet (i "Emne samlebilde", underbildet "Studieprogram"). Disse registreres manuelt. Dersom det er snakk om svært mange studieprogram, så kan FS- hjelp gjøre en kopiering av studieprogram fra gammel til ny versjon av emnet.

Vektingsreduksjonsregler

I FS kan man definere vektingsreduksjoner mellom emner som har faglig overlapp. De aller fleste vektingsreduksjonsregler har to emner som innhold og uttrykker de parvise overlapp som finnes mellom emnene. Dersom antall emner som omfattes av en vektingsreduksjonsregel er tre eller flere, så vil denne regelen kun tre i kraft dersom studenten har avlagt eksamen i alle disse emnene. Hvis det også skal være vektingsreduksjon mellom to og to av disse emnene, så må det i tillegg til regelen som gjelder alle emnene, opprettes vektingsreduksjonsregler for hvert av disse emneparene som skal ha vektingsreduksjon. Regelen registreres i bildet Vektingsreduksjonsregel (Studieelementer/Bilder/Krav / Regler):

Når bildet er i søkemodus kan en søke på et emne (feltet Emne - søk) for å finne alle reduksjonsregler hvor dette emnet inngår. (Dette søkefeltet vises ikke på figuren over da bildet her er i registreringsmodus.)
- Regel nr: Forekomstene identifiseres ved en regelkode (et 5-sifret løpenr) i det øvre vinduet i bildet.
Vektingsreduksjon: For hver regel angis hvor stor den totale vektingsreduksjonen skal være for emnene som omfattes av denne reduksjonsregelen. Etter kvalitetsreformen vil reduksjonen angis som et antall studiepoeng. Vektingsreduskjonsregler som ble laget før kvalitetsreformen har vektingsreduksjon angitt f.eks. i vekttall eller belastningstimer. FS håndterer at vektingsreduksjon for reduksjonsregelen og emnenes vekting er angitt med ulik vektingstype (f.eks. studiepoeng og vekttall).
- Regeltype: Bare regeltypen ORD (ordinær) er definert.
- Gjelder i periode: Angir regelens gyldighetsperiode. Hvis to regler har samme emneinnhold (nedre vindu), forutsettes det at datointervallene ikke er overlappende.
- Registreringsdato: Registreringsdato må skrives inn manuelt.
- Effektuer regelendring (knapp øverst til høyre): Når en ny regel effektueres vil eksisterende eksamensdata som berøres av de nye reglene oppdateres. Rapport FS527.004 Studenter berørt av vektingsreduksjonsregel (Eksamensmodulen) gir oversikt over alle studenter som vil bli berørt av en vektingsreduksjonsregel når den effektueres. Denne knappen er ikke like aktuell lenger: alle regler effektueres automatisk om natten.
Når knappen Effektuer regelendring velges åpnes vinduet Effektuering av endringer i vekt.red.regel.

Effektuering av vektingsreduksjonsregel

Man velger enten å effektuere alle regler som ikke er effektuert, eller man oppgir nummeret til den regelen man vil effektuere. Effektuering av en vektingsreduksjonsregel innebærer at vekting for emnene som inngår i regelen oppdateres i eksamensprotokollen for alle studenter som har bestått disse emnene. Så lenge en ny regel ikke er effektuert vil en rød tekst til høyre for feltet Registreringsdato ('Ikke eff.') opplyse om dette. Teksten forsvinner når effektuering er foretatt.
- Hjelp-knappen: Åpner en tekst som varsler at prosessen kan ta lang tid, og at systemansvarlig eventuelt kan utføre denne oppgaven.
- Oppdater-knappen: Prosessen starter.
Nedre vindu i bildet Vektingsreduksjonsregel: Emne som omfattes av reduksjonsregel: Angir hvilke emner som har faglig overlapp. To eller flere emner kan legges inn for én regel.

Prioritet

Ved hjelp av feltet Prioritet angir man hvordan vektingen skal reduseres for de ulike emnene som inngår. Reduksjonen foretas på følgende måte ihht verdier i feltet prioritet:
- Hvis emnene har ulike prioriteter reduseres de(t) med høyest prioritet (lavest prioritetstall) først, inntil all reduksjon er foretatt.
- Hvis emnene har lik prioritet reduseres de i henhold til oppnådd resultat, slik at emner med dårligere resultat reduseres først.
- Hvis emnene både har lik prioritet og likt resultat reduseres de(t) nyeste av eksamensemnene først.
- Hvis de samme emnene omfattes av flere reduksjonsregler som har forskjellige (ikke- overlappende) gyldighetsperioder, og studentens eksamener i disse emnene avlegges i flere av disse periodene anvendes den nyeste av reglene. Hvis siste avlagte emne faller utenfor gyldighetsperioden til reduksjonsreglen(e) anvendes ingen av reglene, dvs ingen reduksjon foretas.
- Hvis en student har et antall emner som omfattes av én og samme reduksjonsregel, og det også finnes regler for reduksjon av undermengder av dette antallet emner anvendes ikke de sistnevnte reglene, kun den regelen som omfatter alle emnene trer i kraft.
Et eksempel på det siste punktet ovenfor er når tre emner overlapper på en slik måte at noe pensum er felles for alle tre. Da defineres tre parvise reduksjonsregler for å håndtere de tre mulige tilfellene hvor studenter tar eksamen i to av emnene. I tillegg defineres en tre-veis reduksjonsregel med alle de tre emner som innhold, hvor reduksjonen settes lik summen av de samlede studiepoeng som skal reduseres. Tre- veis reduksjonsregelen er definert for tilfellet der en student tar eksamen i alle disse tre emnene - de tre parvise reglene alene ville til sammen redusert for mye. (Feilen ville vært lik vektingen til den pensumdelen som er felles for alle tre emner.)

Resultatet av vektingsreduksjoner akkumuleres i eksamensprotokollen. Et eget felt oppdateres med emnets vekting etter reduksjonen. (Se f.eks. Student Eksamen samlebilde, vinduet Eks.prot, feltet Red.vekt, i modulen Eksamen). For alle resultater som ikke får redusert vekt pga overlapp, vil Red.vekt-feltets verdi være lik emnets ikke-reduserte vekting.

I Studieprogramstudent samlebilde, undervindu Eks.prot vil det stå en knapp 'VektRed' ved siden av et emne med redusert vekting. Trykker man på den får man informasjon om hvilken vektingsreduksjon som er utført.

OBS: Ved vektingsreduksjon mellom et emner hvor det ene emnet har tallkarakterer og det andre bokstavkarakterer og emnenes prioritet er satt likt, vil vekting alltid reduseres på det eldste emnet. Dersom dette slår uheldig ut for en student (som da ofte tar kontakt) kan Eksamensgruppen ved Seksjon for student- og fakultetstjenester være behjelpelig med å endre dette individuelt.

Når vekting varierer etter hva studenten gjør på emnet

I en del tilfeller er emner (spesielt på ph.d.-nivå) organisert slik at studentene får ulik uttelling (antall studiepoeng), for eksempel ved at noen studenter leverer en oppgave i tillegg til å delta på undervisning.

Vi tar her utgangspunkt i et tenkt emne hvor studentene skal få 5 SP for deltakelse og ytterligere 3 SP dersom de leverer en oppgave.

Slike tilfeller kan håndteres på 3 ulike måter i FS.

a) Opprette ett emne med ulike vurderingsordninger og gi individuell vekt

Emnet opprettes da med 8 SP og to ulike vurderingsordninger:

- D (Deltatt) - DO (Deltatt og oppgave)

Studenter som kun deltar på undervisning meldes da til D og studenter som deltar på undervisning og leverer oppgave meldes til DO. I tillegg må man legge individuell vekt (5 SP) på hver enkelt vurderingsmelding til ordningen D.

Når man tar ut protokoll på dette emnet er det emnets vekting (8 SP) som vil vise. Det er derfor viktig at protokollen for de som kun har deltatt (D) spesielt merkes med 5 SP.

b) Opprette 2 emner - ett emne med 5 SP og ett med 8 SP

I dette tilfelle meldes hver student til kun ett av emnene. Dersom studenten kun har deltatt på undervisning meldes han kun til emnet med 5 studiepoeng. Dersom han også har levert oppgave meldes han kun til emnet med 8 studiepoeng.

Da slipper man å forholde seg til individuell vekting på hver enkelt vurderingsmelding. Man melder studenten til emnet med korrekt vekting og protokollene vil automatisk vise korrekt vekting.

c) Opprette 2 emner - ett med 5 SP og ett med 3 SP

I dette tilfelle registreres alle studenter på emnet med 5 studiepoeng (for deltakelse) og de som leverer oppgave meldes i tillegg til emnet med 3 studiepoeng (for oppgaven).

Også i dette tilfellet slipper man å forholde seg til individuell vekting på hver enkelt vurderingsmelding.

Når all vekting gis individuelt

Et annet eksempel er ph.d.-kandidater som tildeles studiepoeng for arbeid knyttet opp mot deltakelse og presentasjoner på konferanser, eller annet arbeid som ikkje følger en studieplan for et ordinært emne.

I slike tilfeller har man to valg:

a) Man kan opprette ett 0-studipoengsemne og gi hver enkelt kandidat individuell vekt på vurderingsmeldingen

Velger man denne framgangsmåten, vil man gjerne ha behov for 2-3 varianter av dette emnet. En kandidat kan nemlig ikke gis bestått-karakter mer enn en gang på ett emne. Så om studenten utfører to eller fleire slike individuelle arbeider, så må dette altså registreres på ulike emnekoder.

b) Man kan opprette fleire emner. Ett emne for 1 studiepoeng, ett emne for 2 studiepoeng, osv.

Med denne framgangsmåten slipper man å gi individuell vekt, da vektingen følger emnet. Men heller ikkje her slipper man unna det å måtte opprette ulike varianter av emnet. Dersom en kandidat utfører to ulike studiepoenggivende arbeider på for eksempel 2 studiepoeng, så kan disse to arbeidene ikkje registreres på samme emnekode.