Arbeidet med ph.d.-avhandlingen skal foregå under individuell veiledning, og ph.d.-kandidaten skal ha jevnlig kontakt med sine veiledere og inngå i et aktivt forskningsmiljø. Ph.d.-kandidaten skal ha anledning til å få sitt avhandlingsarbeid drøftet i seminar.

Hovedregelen ved UiB er at alle kandidater bør ha to veiledere. Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst en av de oppnevnte veilederne bør ha erfaring fra veiledning av kandidater på ph.d.-nivå.

Hovedveileder skal være kandidatens primære kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling og gi råd om opplæringsdelen. Hovedveileder skal normalt være tilsatt ved det fakultet der ph.d.-kandidaten er tatt opp. Fakultetet kan oppnevne hovedveileder som ikke er tilsatt ved det fakultetet der kandidaten er tatt opp. I slike tilfeller bør medveileder være tilsatt ved det fakultetet der kandidaten er tatt opp.

Medveileder er øvrig fagperson som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for ph.d.-kandidaten med hovedveileder.

Ekstern veileder er en veileder fra et annet fakultet enn det ph.d.-kandidaten er tatt opp ved, eller som kommer fra en institusjon utenfor Universitetet i Bergen.

Habilitetsreglene i forvaltningsloven gjelder for veilederne.

En veileder kan være medforsker og medforfatter, men også en prosjektleder som er ansvarlig for forskningsideen til et større forskningsprosjekt. Veilederne og ph.d.-kandidaten bør være klar over de ulike rollene, slik at alle involverte parter kjenner til forventningene som knyttes til disse.

Når det gjelder de etiske forhold mellom veileder og kandidat, har UiB vedtatt egne retningslinjer. Retningslinjene tar blant annet for seg tema som assymetri i veiledningsrelasjonen, skillet mellom et personlig og profesjonelt forhold, samt gaver og honorarer. Alle ph.d.-veiledere anmodes om å sette seg inn i disse retningslinjene.

Veiledningens innhold

Ph.d.-kandidaten og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling.

Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i ph.d.-kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan. Veileder plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.

Veilederne skal:

gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger
drøfte og vurdere hypoteser og metoder
drøfte resultater og tolkningen av disse
drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, som disposisjon, språklig form og dokumentasjon
hjelpe med å føre kandidaten inn i relevante vitenskapelige miljøer
hjelpe med å føre kandidaten inn i relevante internasjonale nettverk, som eventuelt kan føre til opphold i utlandet av kortere og lengre varighet
gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag fra bibliotek, arkiv og nettressurser
gi veiledning i faglig formidling
gi ph.d.-kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

Kandidaten skal:

legge frem utkast til deler av avhandlingen etter avtale med veilederen, og i samsvar med prosjektbeskrivelsen. Deler av avhandlingen kan legges frem i seminar
gjennomføre opplæringsdelen i samsvar med fremdriftsplanen
etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder fagområdet.

Skifte av veileder

Kandidat og hovedveileder kan hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny hovedveileder for kandidaten. Hovedveileder kan ikke fratre før ny oppnevnt.