Dokumenter og strukturer

Ved UiB er det to ph.d.-forskrifter: en forskrift for den konvensjonelle ph.d.-graden og en forskrift for ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid. Forskriftene er styrende for all ph.d.-utdanning ved vår institusjon. Hvis det skulle være motstridende informasjon i ulike dokumenter, er det forskriften det skal refereres til. Som veileder bør du ha et overordnet kjennskap til forskriften, og kjenne til de viktigste kravene som gjelder for kandidater og veiledere. Dette e-kurset skal hjelpe til med å gi deg kunnskap om disse konkrete punktene.

Ph.d.-utdanningen ved UiB er organisert i fakultetsvise ph.d.-program. Hvert ph.d.-program har en egen programbeskrivelse. Programbeskrivelsene finner du på de respektive fakultet sine websider for ph.d.-utdanning. Fakultetene har ikke anledning til å lage regler for ph.d.-programmene sine som går utenom de rammene som ph.d.-forskriften har satt opp.

Ved Fakultet for kunst, musikk og design er det et eget ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid. I denne ph.d.-utdanningen jobber man med et kunstnerisk prosjekt, fremfor en avhandling. Fullført utdanning fører til at man oppnår ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen gjennom å opprette ph.d.-program, fastsette regler om utforming av programbeskrivelser og ved å vedta endringer i forskriften. Fakultetet kan vedta utfyllende regler om opptakskrav, avtaleperiode, opplæringsdelen, avhandlingen, prøveforelesning og disputas, for å nevne de viktigste. Fakultetene fatter ellers vedtak i enkeltsaker, som opptak av kandidater, oppnevning av veiledere og godkjenning av den enkelte kandidat sin opplæringsdel. Fakultetene godkjenner avhandling, prøveforelesning og disputas.

Alle fakultetene har egne læringsutbyttebeskrivelser for sine respektive ph.d.-program. Denne beskriver det totale læringsutbyttet definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som en kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha. Ved oppstart i ph.d.-utdanningen bør veileder og kandidat i felleskap planlegge hvordan kandidaten skal kunne innfri kriteriene i læringsutbyttebeskrivelsen.

Sentrale organ

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved UiB. Endringer i ph.d.-forskriftene og andre strukturelle endringer vedtas av Universitetsstyret. Organet har ansvaret for å vedta handlingsplaner tilknyttet ph.d.-utdanningen. Videre er det styret som formelt kreerer nye doktorgrader.

UiB har et eget forskningsutvalg som ledes av prorektor. Øvrige medlemmer er prodekanene ved hvert fakultet, og representanter for midlertidig vitenskapelig ansatte og studentene. Forskningsutvalget diskuterer en rekke saker omhandlende forskerutdanning, og er et rådgivende organ for Universitetsstyret.

Noen tall for ph.d.-utdanningen

Tall fra 2021 viser at det var 1560 ph.d.-kandidater ved UiB. Disse fordeler seg slik mellom fakultetene:
Det humanistiske fakultet: 140 kandidater
Fakultet for naturvitenskap og teknologi: 490 kandidater
Det medisinske fakultet: 575 kandidater
Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 145 kandidater
Det juridiske fakultet: 55 kandidater
Det psykologiske fakultet: 125 kandidater
Fakultet for kunst, musikk og design: 35 kandidater

Gruppen av ph.d.-kandidater er naturlig nok ganske heterogen, noe følgende tall fra 2021 viser. Rundt 60 % av ph.d.-kandidatene tilhører en forskerskole¹ - en ramme for den faglige aktiviteten i ph.d.-utdanningen som overskrider de tradisjonelle instituttgrensene. Ved opptakstidspunktet var det rundt 55 % som hadde finansiering fra kilder utenfor UiB, mens rundt 40 % hadde arbeidsgiver utenfor UiB. For gruppen som helhet, er rundt 30 % utenfor perioden med doktorgradsfinansiering, men fremdeles deltakende i forskerutdanningen. Rundt 40 % av ph.d.-kandidatene er utenlandske statsborgere. I 2021 fikk 245 personer doktorgraden ved UiB. Et knapt flertall av disse var kvinner.

Ph.d.-programmet i kunstnerisk utvikling ble startet opp i 2018. Det er rundt 25 kandidater i programmet.

Fotnoter:

1. Kandidatenes egenrapportering i fremdriftsrapportering