PSYK102, høsten 2005

SOLSIALPSYKOLGI
Oppgave 1: Gjør rede for hvordan grupper kan påvirke atferd i ulike typer situasjoner

Sosialpsykologi er det vitenskapelige studiet av hvordan mennesker tenker om, påvirker og relaterer seg til hverandre. Denne oppgaven vil vise eksempler på hvordan grupper kan påvirke atferd i ulike situasjoner. Hovedvekten vil ligge på studier av Asch om konformitet og studier av gruppepolarisering og gruppeforskning. Sherifs forsøk med skolegutter, konkurranse og fordommer vil kort forklares, og til slutt vil den si litt om sosial loffing.

Mennesker har behov for å tilhøre, derfor dannes det ofte grupper hvor en kan føle tilhørighet. En person kan være ”medlem” av flere ulike grupper, og det er funnet at det er svært lite som skal til for folk som finner at de er like på et eller annet område – danner grupper.

Gruppen en tilhører kalles in-gruppe og kjennetegnes av samhold og enstemmighet. I egen inngruppe ser en positive individuelle forskjeller, mens ut-gruppen går mer under ulike stereotypier (altså mer generalisert).
Negative hendelser i egen inn-gruppe blir attribuert til ytre eller situasjonelle omstendigheter, mens positive ting kan tas til inntekt for indre kvaliteter. Om det går bra med utgruppen derimot, vil attribueringen være omvendt.

Nevnt tidligere, tenderer mennesker å søke tilhørighet og samhold. På grunn av dette vil man ofte la seg påvirke av de andre i den sosiale gruppen (for ikke å lage sosial urolighet og/eller uoverenstemmelser). Sosial påvirkning er når en forandrer sine meninger og sin atferd til mer lik de andre i den sosiale gruppen. Konformitet og gruppepolarisering er to kjente fenomen som går på sosial påvirkning.

Asch gjorde på 50-tallet mulitiple studier omkring konformitet. Han gav en gruppe ulike typer oppgaver, hvor hver person i gruppen skulle svare individuelt, høyt, foran alle de andre. I gruppen var det bare en egentlig forsøksperson, de andre var Ashs medarbeidere (dette visste ikke forsøkspersonen).
Den mest kjente oppgaven er linjeoppgaven. Her perensteres tre ulike linjer, hver person i gruppen skal bedømme hvilken av de tre som er like lang en standard linje. Alle svarer en og en, og den egentlige forslkspersonen svarer alltid nest sist. Asch sine medarbeidere svarer alltid feil, og når det da er forsøkspersonens tur til å svare viser det seg at denne er konform i 37% av tilfellene (mot 1% feil i en kontrollbetingelse).

Konformitet er et implisitt krav etter forventniing om å gjøre som normen sier. I en gruppe oppstår gjerne gruppenormer om enighet. Asch sine funn har hatt stor betydning fordi de setter lys på hvor lett tilbøyelig mennekset er for å tilpasse seg, sine meninger og atferd til felles gruppenormer.

Det er også interessant å se at en så stor prosent ble konforme, selv om ikke det var noen form for ytre press eller belønning for å slutte seg til resten av gruppen.

En tenker gjerne i dag at konformitetsnivået er litt lavere (spesielt i individualistiske samfunn) fordi mennesker er oppfordret til å tenke selv, og stå på sine meninger. I en gruppe kan man bli utsatt for både normativ og informativ påvirkning. Asch sin studie setter spesielt lys på den normative.

Normativ påvirking går ut på at man slutter seg til gruppens tanker, meninger og handlinger for ikke å skape urolighet i gruppen.

Informativ påvirkning oppstår om man befinner seg i en gruppe hvor man føler seg underlegen de andre. Altså en slutter seg til de andres standpunkt fordi en tenker seg at de mer intellektuelle, eller vet bedre – og derfor sikkert har rett.

Gruppepolariseing er det som skjer når grupper som i utgangspunktet har tilnærmet like meninger om noe – skal fatte beslutninger. Det går på at om en er litt radikal (el. konservativ) til noe fra før av, vil en etter å ha diskutert i grupper med andre radikale (el. konservative) bli enda mer rdaikal (el. konservativ). Altså gruppens meing om en sak vil ikke tilsvare gjennomsnittet av gruppens enkelte individs meninger om denne saken.

Meyers og Bishop fant at om de plasserte fordomsfulle studenter i en gruppe, og ikke fordomsfulle studenter i en annen gruppe – og fikk disse til å diskutere sammen i hver sine grupper, ville gruppen med fordomsfulle elever – være enda mer fordomsfulle etter endt diskusjon, men gruppen som i utgangspunktet ikke var fordomsfulle var enda mindre fordomsfulle etter endt diskusjon.

Dette tyder på at vi lar oss påvirke at gruppen vi er deltakenede i, og at det ikke er så mye som skal til for endring. Det er funnet mange ting som påvirker gruppetenkning som for eksempel at gruppen har en sterk leder, tankevoktere, inn-gruppe bias, få innspill fra andre utenforstående og så videre. Men dette ligger utenfor oppgavens rammer og vil ikke går nærmere inn på her.

Et annet eksempel på hvordan grupper påvirker og påvirkes av hverandre er Sherifs forsøk med små skolegutter. Han arrengerte en tur hvor han helt fra starten av delt guttene i to grupper. På vei til ”campen” reiste de i to ulike busser, og nå de kom frem fikk de forskjellige områder å sove på. Videre arrangerte Sherif en rekke konkurranser guttene (gruppene) imellom, som ulike oppgaver, ballspill og lignende. Etterhvert fant man en sterk inn-gruppe følelsene i begge gruppene, og hver gruppe så negativt på den andre. Gruppene kalte hverandre stygge kallenavn, og dte ble sloskamper. Alt dette bunnet i grupper som så klart skilte guttene fra hverandre. En kan tenke seg at guttene innad i sin inngruppe ble påvirket av hverandre, men også at gruppene påvirket hverandre i form av konkurranse. Denne konkurransen førte så til fiendtlighet som igjen bidrog til atferdsendring. På denne måten kan grupper – og konkurranse dem i mellom være grobunn for fordommer.

Et siste fenomen som vil bli belyst, denne oppgaven er deindividuering. I en gruppe er en gjerne ikke så bevisst på seg selv, og en forsvinner mer blandt de andre medlemmene av gruppen. Dette kan føre til at man forandrer atferd og gjør ting en ikke kunne gjøre alene. For eksempel er dette er kjent fenomen blandt fortballsupportere som gjør de merkeligste ting (skriker og hyler og heier, eller sloss for eksempel). Ting som ingen ville finne på å gjøre helt alene.

Det er også funnet at om man gjør en oppgave sammen med andre (for eksempel fysisk aktivitet), og ikke tror en blir målt individuelt, vil dette kunne føre til at en legger mindre energi ned i oppgaven. Dette kalles sosial loffing og forhindres gjerne med interessante oppgaver og sterk inngruppefølelse.

Denne oppgaven har belyst ulike fenomen som fører til at grupper har innvirkning på atferd. Mennesker er sosiale vesen, og vil ofte nettopp på grunn av dette danne grupper, for så å følge sin inn-gruppes ”gruppenorm”. Man studerer gruppens innvirkning på atferd fordi det er med på å forklare hvorfor folk gjør som de gjør, et av hovedmålene innenfor psykologien.

Tilbake