Eksamensbesvarelse: Kognitiv psykologi våren 2006, eksempel 2

KOGNITIV PSYKOLOGI

Oppgave 2: Gjør rede for noen vanlige strategier i menneskelig problemløsning og hvordan bruken av slike strategier har vært studert eksperimentelt. Drøft hvordan bruken av ulike problemløsningsstrategier både kan fremme og hemme effektiv problemløsning.

Denne besvarelsen vil ta for seg hvordan et problem kan oppfattes, bottom-up og top-down prosesser, hill-climbing og means-end heuristikkene, positiv-hypotesetesting, funksjonell fiksering, mentale sett, samt hvordan problemløsningsstrategier er blitt studert eksperimentelt. Det vil også redegjøres for hvordan problemløsningsstrategier kan hemme og fremme effektiv problemløsning.

Oppfattet problem:

I det man oppfatter et problem vil man gjennomføre en strukturering av situasjonen, dette antas at både vil skje automatisk og bevisst. Man danner seg et bilde av utgangstilstanden, m.a.o. tilstanden man er i før problemet bearbeides. Videre vurderer man utgangstilstanden i forhold til måltilstand, m.a.o. den ønskede oppnådde tilstanden. Man vurderer så hvilke hindringer som befinner seg mellom utgangstilstanden og måltilstanden. Samt en vurdering av hvilke ressurser man har til rådighet, for å forsøke å løse problemet. En vurdering av problemet som trussel eller mulighet, samt problemets horisont i form av tidsperspektiv, vil også kunne inntreffe.

Bottom-up og top-down:

I vår prosessering av stimuli forekommer det to prosesser kalt bottom-up og top-down. Man antar at bottom-up prosessering innebærer at detaljer settes sammen slik at det danner et meningsfullt stimuli. Eksempel på en bottom-up prosesser er lesing, hvor detaljer, bokstavene, settes sammen til meningsfylte stimuli, ordene. Den andre prosessen, kalt top-down, antar man at innebærer tolkning av stimuli på bakgrunn av tidlige erfaringer, opplevelser, konsept, etc. Det er spesielt denne som kan hindre en effektiv problemløsning, ved at denne prosessen er overaktiv. Dette inneærer at tidligere erfaringer, opplevelser, konsept, ideer, etc. hindrer en i en konstruktiv problemløsning. Man klarer m.a.o. ikke å løsrive seg fra eksempelvis problemløsningsstrategier (PLS) som har gitt riktig resultat tidligere. Og man hindres i å se problemet med friske fordomsfri øye, ens konsepter farger over på hvordan man tolker problemet.

Heuristikker:

Heuristikker er en betegnelse for problemløsningsstrat. Og er m.a.o. hjelpemidler ved problemløsning. Hill-climbing heuristikken innebærer at man velger den veien som tilsynelatende, leder en mest direkte fra utg. tilstanden til måltilstanden. Dette kan være en meget effektiv strategi, dersom man har over hele situasjonen. Studier har vist at man har en tendens til å velge denne strategien, men at dersom info. er utilstrekkelig så kan det føre til dårlig problemløsning. Dette fordi dersom man har oversett info. av relavans eller info. er mangelfull, kan det som ser ut som den mest direkte veien til målet, vise seg å ikke være det. Dermed innser man at man enkelte ganger må dele inn problemet i delproblemer, for så å få en bedre oversikt, over fjellet, ved oppnådde delproblem; man innser at man kan tvinges til å øke avstanden til målet, for i det hele tatt å kunne nå målet. Eksempelvis; Munken som skulle opp fjellet, hvor f.eks. tåke kan hindre sikten og den direkte ruten viser seg å ikke være direkte allikevel. Tower-of-Hanoi er også et problem som er blitt studer; man skal overføre tre kuler fra en pinne, to pinner bort, uten at en større kule kan ligge over en mindre. Denne oppgaven illustrerer også hill-climbing og means-end heuristikken.

Means-end heuristikken er en annen strategi, som innebærer å dele problemet inn i mindre delproblemer. Man forsøker så å redusere avstanden til måltilst. ved å løse et og et av disse delproblemene. Denne heuristikken er blitt studert eksperimentelt ved å bruke et problem kalt ”Hobbit-and-Orcs” problemet, eller ”kannibal-misjonær” problemet. Kort fortalt består oppgaven i å frakte tre kannibaler og tre misjonærer fra den ene siden av en elv til den andre. Problemet er at de på inget tidspunkt kan befinne seg flere kannibaler en misjonærer på en side av elven; misjonæren(e) blir spist. Resultater fra eksperimentelle studier på dette konkrete problemet, viser at mennesker har en tendens til å unngå å dele problemet inn i delproblem. Det er altså grunnlag for å anta at man lar være å bruke means-ends heuristikken. På denne måten hemmes en effektiv problemløsning. Man antar at en av årsakene kan være at man har en tendens til å unngå å øke avstanden til målet. Noe dette problemet innebærer, dersom det skal kunne løses. Dersom man er klar over disse to heuristikkene, og klarer å ta de i bruk på en korrekt måte, vil disse kunne fremme en effektiv problemløsning.

Positiv hypotesetesting:

Positiv hypotesetesting er menneskets tendens til å søke info. som bekrefter ens antakelser/hypotese; m.a.o. positivt i den betydning at det bekrefter og gir en rett. Dette er blitt studert eksperimentelt gjennom en test med kort: man presenteres for fire kort, E, J, 4 og 7. Hypotesen er som følgende: dersom et kort viser en vokal vil det på den andre siden av kortet befinne seg et partall. Problemet blir da: hvilke kort må man snu for å teste hypotesen? Studier viser at man han en tendens til å velge å snu E-kortet fordi man søker bekrefte hypotesen: positiv hypotesetesting. Dette er delvis riktig, men for å teste hypotesen må også 7-kortet snus for å søke å avkrefte hypotesen. Dersom det befinner seg en vokal på denne siden vil hypotesen være feil. Derfor er det av interesse å snu dette kortet. Dette har sammenheng med Poppers demarkasjonskriterium, som innebærer at man bør søke info. som falsifiserer/avkrefter en hypotese framfor bekrefter en hypotese. På denne måten skal man jobbe seg frem til sannheter, ved å kvitte seg med usannheter. Det viser seg derimot at menneskets naturlige resonnering tenderer mot en positiv, fremfor negativ hypotesetesting. Dette fører til at menneskets problemløsningsstrat. hemmes, ved at man ikke får testet våre antakelser fult ut. Det viser seg derimot at dersom man endrer ordlegingen, presentasjonen av dette problemet, så øker antallet som velger E-kortet og 7-kortet. Man har også overført dette problemet til en mer konkret og kjent form; hypotesen er: hvis man drikker øl, så er man over X ant. år gammel. Man blir så prensetert med fire setninger hvor man skal velge to av de for å bekrefte og avkrefte antakelsen. En slik konkret og mer kjent oppgave fører til at probl.løsningen effektiviseres og fremmes! Det gir grunnlag for å anta at både formulering og kontekst spiller inn i menneskets evne til effekiv Ph. Positiv hypotesetesting bunner ut i at man for å teste en hypotese på riktig måte kan bekrefte foranledningen og benekte konsekvensen. Dette vil begge føre til valide konklusjoner ved deduktiv hypotesetesting. Man vil derimot få invalide konklusjoner dersom man benekter foranledningen eller bekrefter konsekvensen.

Funksjonell fiksering og mentale set:

Funksjonell fiksering referer til den tradisjonelle bruken av objekter og at dette kan hemme en effektiv Ph. Eksempelvis har man eksperimentellt studert dette ved å presentere forsøkspersonen (FP) med en fyrstikkeske, stearinlys, fyrstikker og tegnestifter. FP skal deretter lage en lysestake som skal henge på vegen, ved hjelp av disse objektene. Pga. at disse objektene normalt ikke brukes til å lage lysestaker som skal henge på vegen, fører det til at Ph hemmes. Mentale set (overaktiv top-down prosessering) referer til problemløseren, hvor tidligere vellykkede strategier tas i bruk på nye problemer. Det kan fort vise seg at disse ikke kan overføres til det nye problemet; effektiv Ph hemmes. For å fremme effektiv problemløsning, er det viktig å være klar over bl.a. disse strategiene, tenke utenfor boksen, se etter inkonsistent info., være klar over feil i menneskelig resonnering.

Problemløsningsstrategier:

Denne oppgaven har tatt for seg hva et problem består av. Vanlige heuristikker benyttet i problemløsning og hvordan disse er blitt studert. Samt hvordan strategier både kan hemme effektiv problemløsning ved feil bruk og hvordan de kan fremme problemløsning ved riktig bruk.