”Ren synsing”

Eksempel: (fra en oppgave om holdninger). ”Holdninger påvirker oss hele tiden. I samfunnet har holdningene endret seg mye de siste tiårene. Før var man for eksempel skeptisk til at mor skulle jobbe, og de fleste mente at kvinner best hørte hjemme på kjøkkenet. I dag er disse holdningene endret. Holdninger endres som regel gjennom sosiale nettverk, skole og media. Er man med i en vennegjeng er det vanlig at man blir påvirket av de holdningene som råder der. Synes lederne (de tøffe i gjengen) at det er kult å røyke begynner man gjerne med det selv, selv om man egentlig ikke har lyst. Dette viser at holdninger i gjenger kan være ganske sterke. Ofte vil foreldre forsøke å påvirke barna sine med de rette holdningene. Dette kan de gjøre ved skjenne på og straffe barna dersom de gjør noe som bryter med holdningene til foreldrene. På denne måten får de fleste barn gode holdninger selv om de har noen venner med kriminelle holdninger.”

Kommentar: Tekster tilsvarende ovenstående støter vi alltid på ved retting av eksamen og er nok typisk for studenter som ikke har lest, men som lever i den villfarelse at man vha folkelige resonnement og ”sunt bondevett” likevel kan ha noe fornuftlig å bidra med til eksamen. Noen studenter kan til og med lire av seg 20-25 sider på en 4-timers eksamen med innhold av ovenstående type. Ovenstående sekvens er imidlertid totalt blottet for faglig innhold. Teksten minner mer om en dårlig norsk stil enn en psykologfaglig akademisk tekst. Noen vil likevel kunne hevde at det finnes noen faglige poenger i teksten. For eksempel er det korrekt at vi kan lære holdninger fra venner og familie, og det er riktig at operant betinging (straff og belønning), som det antydes i teksten, er en sentral læringsform i så henseende. Problemet her at kandidaten overhode ikke bruker fagbegrep om disse prosessene og heller ikke forklarer de underliggende mekanismene. Det er dessuten ganske avslørende at kandidaten sier ” Synes lederne (de tøffe i gjengen) at det er kult å røyke begynner man gjerne med det selv, selv om man egentlig ikke har lyst. Dette viser at holdninger i gjenger kan være ganske sterke. Her viser kandidaten veldig tydelig at han/hun ikke kjenner til hva holdninger virkelig er, ved at holdninger (som er personlige evalueringer av et holdningsobjekt – for eksempel røyking) ikke skilles fra normer (som er et ytre press en opplever om å opptre på en gitt måte) og kandidaten forstår heller ikke hvilke prosesser som det er som ligger til grunn når enkeltindivider gir etter for normpress. Dersom en ungdom ikke liker røyking har han eller hun altså en negativ holdning til røyking, men kan røke likevel fordi han eller hun opplever sterke normer om å røyke. Gjennomfører kandidaten besvarelsen på tilsvarende måte som i eksempelet tilsier dette en soleklar ”F”.