Personlige og politiske synspunkt

Eksempel (fra en besvarelse innen sosialpsykologi om den sentrale og den perifere ruten mht overtalelse) ”Dette er da selvsagt forutsatt at de har noen gode argumenter og underbygge løftene sine, noe FrP har slitt med. Og FrP er det partiet som nok utvilsomt har gjort mest bruk av den perifere veien og neglisjert den sentrale (dette er selvfølgelig ikke unikt for FrP, men partiet er nok likevel det beste eksempelet).”

Kommentar: Her fremsetter kandidaten sin egen analyse av hvilke argumentasjons-teknikker (sentral eller perifer rute) norske politiske partier bruker. Uten referanse til en vitenskapelig kilde som underbygger dette fremstår kandidatens analyse som personlig motivert og derfor uvitenskapelig. I dette eksempelet klarer kandidaten således ikke å skille mellom en nøktern og vitenskapelig fremstilling og sine egne personlige synspunkt.

Eksempel (fra en oppgave om sosial påvirkning): ”Et tilfelle der bystander effekten (mister ansvar til flere andre det er rundt en) viste seg når Kitty (Goldberg) ble voldtatt og drept i gaten med 30-40 vitner som ikke gjorde noe. Det burde vekket ansvaret i noen, og det er det som er viktig, ta ansvar! Det nytter ikke å tenke at noen andre kommer til å gjøre noe. Bedre at flere hjelper, enn ingen”.

Kommentar: Kandidaten kjenner tilsynelatende til ”bystander-effekten” og et kjent eksempel på denne (Kitty Genovese-saken). Den første setningen i ovenstående utdrag er grei. De tre siste setningene representerer imidlertid nærmest en appellerende meddelelse fra kandidaten om hvordan vi generelt bør opptre i sosiale sammenhenger. Uansett hvor prisverdig kandidatens synspunkt måtte være, har slike formuleringer intet i en akademisk tekst å gjøre. Istedenfor kandidatens personlige appell, burde han eller hun heller forklart mulige mekanismer som ligger bak ”bystander-effekten” – for eksempel kunne han eller hun sagt noe om diffusjon av ansvar, fortolkning av situasjonen etc.

Eksempel: (fra en oppgave om tilpasning og evolusjonspsykologi): ”Kvinner velger for eksempel menn som har økonomiske evner, vil oppnå noe, for mennene skal kunne ta vare på familien. Menn velger kvinner som er fysisk attraktive for de skal kunne få barn, føre genene videre. Det høres veldig på ytterkanten ut, tilbake 100år, men en ser at det er de egenskapene en ser etter, men det er bare ubevisst.”

Kommentar: I teksten forsøker kandidaten å gi en fremstilling av moderne evolusjonspsykologisk syn på partnervalg. Kandidatens egen kommentar til dette (”Det høres veldig på ytterkanten ut, tilbake 100år, men en ser at det er de egenskapene en ser etter, men det er bare ubevisst.”) passer dårlig inn i en akademisk tekst. Om man ønsker å komme med reservasjoner/alternative syn ville det vært mer passende med formuleringer som ”Det evolusjonpsykologiske perspektivet har imidlertid vært kritisert av tilhengere av sosial rolleteori. Tilhengerne av dette synet hevder at de ovennevnte kjønnsforskjellene primært er basert på den sosiale forskjellen det er mellom menn og kvinner i de ulike samfunn, og at forskjeller i preferanser ved partnervalg vil falle bort dersom full likestilling mellom kjønnene blir innført”