Norsk vs. engelsk

Norske vs. engelske uttrykk

Eksempel: ”I klassisk betinging parres the unconditional stimulus med the conditional stimulus. Etter at dette har skjedd flere ganger vil the conditional stimulus kunne utløse en conditional respons.”

Kommentar: Her bruker kandidaten engelske termer for faguttrykk som er veldig godt innarbeidet på norsk. Overfor sensor skaper kandidaten klart inntrykk av at han eller hun ikke behersker (kjenner til) de norske fagbegrepene. En kan selvsagt innvende mot dette at faglitteraturen stort sett er på engelsk og at forelesningene ”bare” er en støtte til litteraturen. Likevel vil det forventes at dersom man velger å besvare en oppgave på norsk til eksamen så bør en da kjenne til de norske fagtermene (iallfall der disse er entydige og veldig godt innarbeidet – slik som for eksempel de aller fleste begrepene fra klassisk læringspsykologi).

Bedre: ”I klassisk betinging parres den ubetingete stimulus med den betingete stimulus. Etter at denne parringen gjentas noen ganger vil den betingete stimulus alene kunne utløse en betinget respons.”

Eksempel: ”En prosess som kan inntreffe når medlemmene i en gruppe samlet skal yte i forhold til en felles prestasjon er ”social loafing”……”

Kommentar: I ovenstående tilfelle vil det ikke være mye å utsette på kandidatens formulering da begrepet ”social loafing” ikke svarer til et helt entydig norsk fagbegrep. Dette vises bl.a. i at norske lærebokforfattere har oversatt begrepet forskjellig – noen bruker betegnelsen ”sosial dagdrivervirksomhet” mens andre kaller det ”sosial loffing”. I slike tilfeller vil det være akseptabelt å bruke det engelske utrykket i en norsk tekst (men da helst i hermetegn). Hovedbudskapet herfra er altså at i de tilfeller hvor det klart foreligger et entydig norsk fagbegrep (dvs at det er en klar faglig enighet om hvilket fremmedspråklig faguttrykk det norske begrepet gjelder) vil man forvente at studenten kjenner til dette. I tilfeller hvor fagbegreper på engelsk ikke entydig svarer til norske ekvivalenter (for eksempel ”social loafing”, ”self-efficacy”, etc.) vil det være greit å bruke de engelske begrepene i en norskspråklig fagtekst.