Oppgavebesvarelse

Akademisk skriving

Modul 2: Å skrive psykologiske tekster - eksamensoppgaver

Retningslinjer og normer for en oppgavebesvarelse

Gode eksamensbesvarelser følger ofte et spesielt mønster når det gjelder fremstillingen:

1. Innledning (Innledende problemløsningsfase)
2. Avgrensing
3. Definisjoner og begrepsavklaringer
4. Problemstillinger
5. Hoveddel

La oss se litt på hver av disse

1) Innledning (Innledende problemløsningsfase)

I den innledende, problemorienterende delen av besvarelsen gis en kortfattet introduksjon til temaet. Normalt består en slik introduksjon av en ”common sense”/folkelig tilnærming til temaet (hvor det argumenteres for at temaet er viktig etc) eller man kan vektlegge en faghistorisk innledning (der man skriver kort om historikken bak temaet). Det er også mulig å gjøre begge deler.

2) Avgrensing

Dersom oppgaveteksten i utgangspunktet er vid kan det være aktuelt å avgrense. Dette innebærer at man fokuserer på noen tema framfor andre. Argumentasjonen for avgrensingen må være faglig og ikke personlig fundert. Det er derfor riktig å skrive for eksempel

”I sosialpsykologien har man særlig fokusert på hvordan normer påvirker atferd, og derfor vil jeg begrense oppgaven til å fokusere på disse prosessene”

Mens det ville være uriktig å skrive

”Jeg har lagt merke til at noen blir påvirket av normer mer enn andre og derfor vil jeg avgrense oppgaven til å handle om normpåvirkning”

I tillegg er det vesentlig at studenten ikke argumenterer for avgrensingen ved argumenter av typen ”tidspress gjør at jeg ikke…..”. Slik argumentasjon framhever en ulovlig premiss (for kort tid) for konklusjonen (jeg tar ikke med…). Det er ikke noe spesielt for den enkelte ved eksamensbordet at man opplever å ha kort tid, det er noe som gjelder alle som sitter ved eksamensbordet, og i tillegg er det noe sensorene vet godt om. Gode avgrensinger viser derimot til at temaet er relevant (i samfunnet eller i litteraturen eller i begge deler), og at man fokuserer på den delen som er relevant i forhold til oppgaveteksten. Det sier seg selv at den avgrensingen man gjør også må følges opp i resten av besvarelsen

3) Definisjoner og begrepsavklaringer

Det kan være nyttig å definere eller avklare noen begreper tidlig i oppgaven. Dette gjelder likevel kun begreper som er svært viktige i besvarelsen. Å liste 10-15 definisjoner av fagbegrep er ikke riktig tilnærming. I en oppgave som for eksempel lyder ”Gjør rede for hvordan holdninger dannes og endres og hvordan holdninger kan påvirke atferd” er det primært begrepet ”holdning” det er viktig å definere.

Når begrepet defineres er det ikke godt nok å bare referere en definisjon, for eksempel ”En holdning er en idé, ladet med følelser som forutbestemmer en atferdstilbøyelighet overfor en spesifikk klasse av objekter”. Definisjon bør i tillegg analyseres/diskuteres, for eksempel slik: ”Av definisjonen ser vi at en holdning har tre komponenter – en kognitiv (tanke/ide), en affektiv og en atferdskomponent. Den kognitive komponenten refererer til de tanker og ideer personen har om objektet, den affektive refererer til de følelser (negative eller positive) personen har i forhold til objektet………osv.” På denne måten viser studenten at hun eller han har ”mer inne” enn bare det å huske en definisjon. Avklaringen synliggjør at studenten også forstår hva fagbegrepet innebærer. Hvor mye man skal uttype en definisjon er selvsagt avhengig av hvor komplekst begrepet er.

4) Problemstillinger

Noen ganger, særlig dersom oppgaven/problemstillingen er vid er det nyttig å kunne dele hovedproblemstillingen inn i underproblemstillinger. Det er to fordeler med dette. For det første gjør det besvarelsen lettere å lese for sensorene, og for det andre gjør det oppgavene lettere å skrive/løse for studenten.

For eksempel kunne oppgaven brukt i eksempelet over (holdningseksempelet) bli delt opp i følgende underproblemstillinger: a) Hvordan dannes holdninger, b) Hvordan endres holdninger og c) Hvordan er forholdet mellom atferd og holdninger, d) Hvilken rolle spiller holdninger i ulike sammenhenger og så videre (Under forutsetning av at man i punktene a-c gikk inn på generelle teorier og vitenskaplige funn på feltet – ville det være naturlig å ha et siste punkt hvor disse begrepene ble ”anvendt”). Svarene på disse underproblemstillingene ville utgjøre hoveddelen i besvarelsen (se nedenfor, punkt 5).

5) Hoveddel

Dette er den viktigste delen av besvarelsen. De foregående delene danner et slags bakteppe for det som kommer her. Her blir det viktig å kunne ha med noe om: a) sentrale teorier, b) empiri, c) metode, d) kritikk/evaluering/konklusjon.

For det første bør sentrale teorier på feltet presenteres. Sentrale begreper i teorien(e) bør redegjøres for og hvordan teorien forklarer et fenomen bør komme tydelig frem.

For det andre bør studentene legge fram empiri fra feltet. Med empiri mener vi i hovedsak resultater fra vitenskapelige undersøkelser/studier, empiri er derfor ”systematisk erfaring” (se Stanovich, 2004). Når en teori er presentert er det viktig å vise dens basis ved å referere til vitenskapelige funn som støtter evt. ikke støtter teorien. Det er dette som kalles en ”akademisk diskusjon”. Studenten bør derimot ikke trekke inn egne, personlige synspunkter på en teori. Ffor eksempel bør man ikke skrive

”jeg mener Skinner tok feil fordi jeg selv har opplevd….”

eller lignende. Da blir det mer riktig å si at

”på basis av undersøkelser som viser …… har flere forskere kritisert Skinner for……”

En akademisk diskusjon skal være basert på vitenskapelige resultat som gjør en i stand til å vurdere en teori med henblikk på dens styrker og svakheter – og følgelig skal personlige synspunkter og opplevelser holdes utenfor. Personlige betraktninger eller praktiske opplevelser kan i noen tilfeller tas med som eksempler på et fenomen for å hjelpe til med å illustrere dette – men kan ikke tas til inntekt for eller mot en teori.

Når det gjelder metode menes at man kan redegjøre for hvordan en undersøkelse er gjennomført. Studenten kan eventuelt også påpeke svakheter eller styrker med det metodiske designet for den undersøkelsen som blir referert. Dette punktet er ikke alltid relevant – dersom eksamensoppgaven spør etter en beskrivelse av nervesystemets oppbygging er metodeaspekter lite aktuelle. Men det gjelder likevel generelt for resultater i psykologisk forskning, at man bør vite hvordan resultatet er fremkommet, og hvilke styrker og svakheter metoden for å komme fram til disse resultatene har.

Når det gjelder det siste punktet, kritikk/evaluering/konklusjoner, etc. bør dette også være vitenskapelig basert. For eksempel kan man si at ”Teori A ser ut til å forklare fenomen X bedre enn teori B. Det trengs likevel mer forskning for å undersøke …….. på dette området”.