Informasjon som ser spennende ut og spres raskt, er altså ikke nødvendigvis pålitelig eller fullstendig. Du bør derfor alltid vurdere informasjon før du deler den videre.

For å gjøre en kritisk vurdering er det nyttig å skille mellom:

Feilinformasjon er informasjon som er usann eller kun delvis sann. Slik informasjon skyldes gjerne misforståelser eller feiltolkninger. Det kan for eksempel være en journalist som har misforstått en kilde.
Desinformasjon er informasjon som er spredd med en hensikt om å villede mottakerne. Ofte er slik informasjon også med vilje forvridd, manipulert eller tatt ut av sin sammenheng.

Når du for eksempel skal vurdere å dele en påstand om at forskning viser at det vil være mer plast enn fisk i havet i 2025, så vil det være rimelig å stille spørsmålet om dette kan være feilinformasjon. Kan forskningsresultatene være misforstått eller forenklet på noen måte?

I modul 2 skal vi forfølge pressedekningen av denne saken videre. I det følgende skal vi se litt nærmere på hva du bør være oppmerksom på for å selv kunne vurdere informasjonen du deler videre.

Vil du vite mer?

Du kan lære mer om hvordan akademisk misinformasjon kan forekomme og hvorfor folk faller for det i denne videoen fra TED-Ed. Når du ser den, tenk da gjennom hvordan sosiale medier kan påvirke spredning av misinformasjon og hvilken effekt det kan ha.

Moduler: Sosiale medier Nyhetsmedier 🔒 Faglitteratur 🔒 Kunstig intelligens 🔒