I UNESCO-rapporten "ChatGPT and artificial intelligence in higher education: quick start guide" blir alle høyere utdanningsinstitusjoner anbefalt å gjennomføre de de kaller en "KI-revisjon". Flere av spørsmålene i denne revisjonen er svært nyttige å reflektere rundt dersom man vurderer å bruke KI som en del av undervisningen. Revisjonen er delt inn i tre deler: Forstå, beslutte, og observere.

Forstå nåsituasjonen

Hva er data-drevet KI?
Hvordan kan digital teknologi støtte institusjonens virke?
Dersom teknologien er basert på KI:
- Hvilke data samler den inn?
- Hvordan prosesserer den data?
Hvilket relevant regelverk finnes allerede på institusjonelt nivå?
- For bruken av KI
- For informasjonssikkerhet og personvern
- For relaterte emner, som plagiat, læringsmiljø, etc.
Finnes det reglement utenfor institusjonen som det må tas høyde for (f.eks. stat eller finansieringsordninger)?
Hvilke typer KI benyttes allerede ved institusjonen?
- Til hvilke formål, eller hos hvilke enheter?
- Har alle, eller kun noen tilgang til KI-verktøyene?
- Hvordan tilbys opplæring og brukerstøtte?

Beslutt hvilke(t) KI-verktøy å bruke

Hvilke områder kan ha nytte av KI? (f.eks. studenttjenester, vurdering, forskning)
Hvilke KI-verktøy kan velges?
- Hvilke kriterier for å velge skal man bruke?
- Hvilken nytteverdi får man av teknologien?
- Hvordan er dataene beskyttet?
Hva er institusjonen sitt syn på åpen kildekode / open access versus kommersielle KI-verktøy
Hvordan kan institusjonen sørge for at universell utforming og tilgjengelighetshensyn er ivaretatt?

Observer resultatene og rettmessighet

Hvor effektiv er KI-verktøyet sett opp mot behovet?
- Hvilke kriterier skal brukes for å måle resultatene?
Kan dataene som samles inn bli brukt av institusjonen?
- Hvordan kan de brukes?
- Hvor ofte samles data inn?
Til hvilken grad adresserer KI-teknologi spørsmål om rettmessighet?
- Hvordan blir dette målt?