Det finnes mange ulike metoder for å få tilbakemeldinger fra studentene. Det viktigste er å først finne ut hva man ønsker å undersøke eller få svar på, deretter bestemme den metoden som passer best til formålet. Her er et lite utvalg som kan brukes som inspirasjon til å bruke ulike metoder for å få nyanserte svar.

Spørreskjema

Vi har alle vært respondenter på skriftlige spørreskjema, både gode og dårlige, på papir og digitalt. UiB har ikke et felles evalueringsskjema for undervisningen, men de fleste fagmiljø har utviklet egne skjema med ulike spørsmål som dekker mer eller mindre fag- og emnespesifikke tematikker. Innsamling av data ved hjelp av egenutviklede skjema gjør at vi kan spørre om akkurat det vi har behov for og vi kan endre så mye eller lite på spørsmålene som vi vil fra semester til semester. Men det finnes også en rekke validerte spørreskjema som er utviklet for å undersøke ulike aspekt ved universitetsundervisning. Fordelen med disse er at dersom de blir brukt jevnlig, kan vi få gode sammenlignbare data som kan si oss noe om utviklingen over tid. Ulempen er at skjemaene ikke kan endres og at mange av spørsmålene er veldig generelle.

CEQ

The Course Experience Questionnaire, CEQ (Ramsden, 1991) er et mye brukt evalueringsskjema for undervisning. Dette spørreskjemaet er oversatt til norsk av Roar Pettersen (2007) i tre ulike versjoner, kalt Erfaringer med studiet (EMS). CEQ/EMS kan brukes for å kartlegge undervisningskvalitet, mål og læringsmiljø, primært på studieprogram- og emnenivå og kan for eksempel si noe om totalbelastningen for studentene på tvers av de ulike emnene som inngår i et program. Dermed kan undersøkelsen peke på (problem)områder som er vanskeligere å plukke opp for de enkelte emneansvarlige (Pettersen, 2007, s. 79-80).

I dette interessante hovedinnlegget fra NOKUT-konferansen 2019, snakker Torgny Roxå fra Lunds Tekniska Högskola (LTH) ved Lunds Universitet om hvordan vi (ikke) bruker studentevalueringer. Ca. halvveis (35:33) forteller han om hvordan de bruker CEQ som del av sine faste studentevalueringer ved LTH:

CALEQ

Et annet evalueringsskjema bygger på modellen om constructive alignment, er Constructive Alignment of Learning Experience Questionnaire, CALEQ (Fitzallen et al., 2017). CALEQ er utviklet nettopp for å undersøke sammenheng og samsvar mellom læringsutbytte, undervisning og vurdering på emnenivå. Skjemaet er oversatt til norsk av forskere og undervisere ved UiB (CALEQ, Strømme, Barron & Nyléhn, 2023) og kan lastes ned via bioCEEDs Toolkit. Les mer på denne siden: https://bioceed.w.uib.no/resources/toolkits/toolkit-student-surveys/

Intervju

For å hente inn mer dyptgående tilbakemeldinger om emnet, undervisningen, gjennomføring eller andre spesifikke tema, kan muntlige samtaler og intervju med studentene være en mulighet - enten enkeltvis eller i grupper.

Referansegruppe

En referansegruppe representerer studentene på emnet og kan gjerne samles flere ganger i løpet av semesteret. Deltakerne i referansegruppen må gjøres kjent for resten av studentene, slik at de kan komme med innspill til referansegruppen om tilbakemeldinger på temaet for samtalene. Dermed svarer referansegruppen på vegne av alle studentene og kan på den måten ivareta en form for anonymitet. Utvelgelsen av medlemmer til referansegruppen bør være så tilfeldig som mulig og gjøres tidlig i semesteret.

NTNU har et fast opplegg for referansegrupper som del av emneevaluering, les mer her: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Metoder+for+studentevaluering+av+emne

Fokusgruppe

Det å gjennomføre et fokusgruppeintervju med en tilfeldig utvalgt gruppe studenter kan være svært nyttig om det er noe man ønsker å gå i dybden på. Studentene blir bedt om å diskutere et avgrenset tema du ønsker tilbakemeldinger på.

Løpende tilbakemeldinger underveis

Tradisjonelt evaluerer vi emnene og undervisningen på slutten av semesteret, men det å få tilbakemeldinger på undervisningen underveis i semesteret har mange klare fordeler. Fordelen med dette er først og fremst at man kan justere undervisningsopplegget for å hjelpe studentene til å lære bedre, og kanskje er de mer motiverte for å gi tilbakemelding når de ser umiddelbar endring. Forslagene som er presentert her, er hentet fra Handal, 2016, s. 127.

5-minuttlapper

Dette er en enkel metode der du bruker et par minutter på slutten av en undervisningsøkt til å la studentene skrive korte tilbakemeldinger på noe du ønsker tilbakemelding på. Dette kan gjøres anonymt på papir eller i et digitalt verktøy, feks. Mentimeter. Det er også mulig å opprette en anonym diskusjonstråd i Mitt UiB.

Studentlogg eller læringslogg

Denne metoden er først og fremst utviklet for studentene selv, der de skriver kommentarer mot slutten av hver undervisningsøkt eller reflekterer rundt egen læring. Studentene står fritt til å skrive om det som opptar de, enten det er en oppsummering av undervisningen eller hva de har lært. Disse notatene kan være en del av en vurderingsmappe (læringslogg) eller læreren kan be om tilgang til å få lese tilfeldig utvalgte eller alle studentloggene underveis i semesteret (formålet med loggene må være klart ved semesterstart). Lærerne kan skrive korte tilbakemeldinger eller diskutere aspekt ved undervisningen i plenum.

Postkasse

En fysisk eller digital postkasse der studentene fritt kan gi tilbakemelding på emnet og undervisningen. Digitalt kan en slik postkasse for eksempel være en anonym diskusjonstråd i Mitt UiB, en egen e-postadresse eller en QR-kode som går til et nettskjema som alltid er åpent.

I ressursen Bedre Undervisning, har LINK ved UiO utviklet mange gode verktøy og ressurser som handler om ulike metoder for studentevalueringer, inkludert forslag til sprørsmål, ulike evalueringsmetoder og kort om analyse og tolkning av resultatene. Les mer her: https://uio.instructure.com/courses/41890/pages/studentevalueringer-2?module_item_id=861214

LES MER:

Edström, K. (2008). Doing course evaluation as if learning matters most. Higher Education Research & Development, 27(2), 95–106. https://doi.org/10.1080/07294360701805234

Handal, G. (2016). Studentevaluering av undervisning. I H. I. Strømsø, K. H. Lycke & P. Lauvås. Når læring er det viktigste: undervisning i høyere utdanning (2. utg., s. 120-140). Cappelen Damm akademisk.

Fitzallen N., Brown N., Biggs J.B. & Tang C. (2017). Students’ perceptions of constructive alignment: validation of a data collection instrument. Proceedings of the International Conference on Teaching and Learning in Higher Education 2017, Kuala Terengganu.

Pettersen, R. (2007). Studenters opplevelse og evaluering av undervisning og læringsmiljø: Presentasjon av Course Experience Questionnaire (CEQ) - og validering av tre norske versjoner, erfaringer med studiet (EMS). Rapport 2007:4. Høgskolen i Østfold. http://hdl.handle.net/11250/147872

Ramsden, P. (1991). A performance indicator of teaching quality in higher
education: The Course Experience Questionnaire, Studies in Higher Education, 16:2, 129-150,
DOI: 10.1080/03075079112331382944

Roxå, T., Ahmad, A., Barrington, J. et al. Reconceptualizing student ratings of teaching to support quality discourse on student learning: a systems perspective. Higher Education 83, 35–55 (2022). https://doi.org/10.1007/s10734-020-00615-1

Strømme, C. B., Barron, H. & Nyléhn, J. (2023). Surveying constructive alignment using CALEQ – exploratory factor analysis. MNT-konferansen 2023, Universitetet i Stavanger. https://bioceed.uib.no/dropfolder/bioCEED/MNT2023-Str%C3%B8mme.pdf

Nettressurser:

Bedre Undervisning, LINK, UiO: https://uio.instructure.com/courses/41890/pages/studentevalueringer-2?module_item_id=861214

CALEQ på norsk: https://bioceed.w.uib.no/resources/toolkits/toolkit-student-surveys/

NTNU: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Metoder+for+studentevaluering+av+emne