Video er et audiovisuelt medium. Lyd og bilder må derfor brukes bevisst!

Teoretisk bakgrunn

Den mest siterte forskeren på video i undervisning er den amerikanske psykologen Richard E. Mayer. Mayer legger i hovedsak vekt på kognitive prinsipper ved multimedia-læring. Mayers baserer sin kognitive teori på flere tiår med pedagogiske studier, og han har kommet frem til tre hoved-antagelser om hvordan menneskehjernen fungerer: Den første er at vi prosesserer ord og bilder i to ulike kanaler i hjernen. Han kaller dette for "Dual channel processing". Den andre antagelsen er at hjernens arbeidsminne har begrenset kapasitet, som han kaller "Limited working memory capacity". Den tredje antagelsen kaller han "Active-Processing", og går ut på at vi mennesker aktivt prosesserer all ny informasjon. Vi må organisere informasjonen, og konstruere egne konsepter, ved å koble informasjonen til gammel kunnskap. Disse tre antagelsene danner mye av grunnlaget for hvordan vi tenker når vi utformer undervisningsvideo. Videre skal vi se kort på hvordan dette teoretiske grunnlaget kan omsettes til praksis.

Prosessering i to kanaler

I korte trekk handler "Dual Channel Processing" om at hjernen prosesserer språklig og visuell informasjon separat. Ifølge Mayer vil læringseffekten øke betydelig når man får se en visuell representasjon av det man hører. Levende bilder, animasjoner, grafer og stillbilder er veldig effektive pedagogiske verktøy, når de samsvarer med ordene man hører. I TV-journalistikken sier man ofte "show, don't tell", mens i pedagogikken gjelder oftere "show and tell". Det viktigste er at bildene du bruker underbygger eller fremhever det du ønsker å formidle.

Et særlig viktig poeng her er at vi kun har én kanal for språklig informasjon. Hvis man bruker tekst på skjermen samtidig som man snakker, må teksten kun fremheve det som blir sagt. For eksempel som oppsummerende stikkord. Å lese hele setninger, samtidig som man hører noen snakke gir ikke god læringseffekt. Og hvis teksten på skjermen skiller seg fra det som blir sagt, vil det hemme læringseffekten betraktelig.

Det må nevnes at teksten det er snakk om her, er ikke undertekster for universell utforming eller oversettelse. Teksten man bør unngå er f. e. lysbilder fra PowerPoint med fulle setninger eller hele avsnitt. Når det gjelder undertekster kan dette i noen tilfeller øke forståelsen, særlig ved språklæring.

Begrenset arbeidsminne

Det sier nesten seg selv, men det er lett å glemme når man ønsker å formidle noe i en video: Det er svært begrenset hvor mye vi kan følge med på samtidig. Alt som kan distrahere seeren vil ta opp kapasitet i arbeidsminnet i arbeidsminnet. Det som ikke underbygger budskapet ditt, bør tas bort. Det er for eksempel ofte fristende å legge inn mye tekst på et bilde, fordi du tenker at innholdet i teksten er veldig viktig. Men hold deg til stikkord som fremhever essensiell informasjon. Presenter også en bit med informasjon om gangen, og la seeren fordøye det før du går videre til neste bit.

Det viktige er ikke hvilken informasjon du sender ut - det viktige er hva studentene klarer å oppfatte. Det kan f. eks. også være fristende å legg til en morsom illustrasjon, eller et flott bilde, bare for at ting ikke skal bli så kjedelig. Men all bruk av visuelle virkemidler må være pedagogisk motivert. Dette henger sammen med dual processing-prinsippet, ved at bilder som ikke samsvarer med det som blir sagt, blir en distraksjon og dermed hemmer læringseffekten.

Aktiv prosessering

Mennesker er ikke passive mottakere hvor hjernen sluker informasjon som en svamp. For å gi mening til alt vi oppfatter, prosesserer vi all informasjon. Denne kognitive prosesseringen innebærer blant annet å aktivt følge med på det vi oppfatter som relevant, og setter det i sammenheng med kunnskap og konsepter vi har fra før. Vi sorterer, sammenligner, kategoriserer og generaliserer basert på vår eksisterende virkelighetsoppfatning.

Dette er ikke unikt for video-formatet på noen måte, men det er særlig relevant for innholdet du velger å presentere i en undervisningsvideo. Å ta høyde for studentenes bakgrunnskunnskap er essensielt for hvor effektiv en video er. Etablering av grunnleggende begreper og konsepter er nødvendig før du går i dybden. Og hvis du lager en serie som skal sees i en bestemt rekkefølge, må du tenke på progresjon i innholdet.

Mayers 15 prinsipper

Når vi ser mer detaljert på Mayers teori for multimedia-læring, deler han ofte sine praktiske råd inn i 15 prinsipper. Disse kan kort forklares som følger:

1. Multimedia - Ord og bilder/illustrasjoner sammen, gir bedre læring enn ord alene.
2. Coherence - Ta bort informasjon som ikke fremmer budskapet ditt.
3. Signaling - Fremhev essensiell informasjon.
4. Redundancy - Ord bør formidles verbalt, ikke skrives på skjermen. Unntak er stikkord som fremhever budskapet.
5. Spatial contiguity - Stikkord og illustrasjoner bør være fysisk nær hverandre i bildet, for å tydeliggjøre at de hører sammen.
6. Temporal contiguity - Ord og illustrasjoner som hører sammen, må presenteres samtidig.
7. Segmenting - Folk lærer bedre når informasjonen er delt opp i tematiske segmenter, hvor brukeren selv kontrollerer tempoet.
8. Pretraining - Det er lettere å få med seg ny informasjon hvis man kjenner til sentrale begreper og karakteristikker fra før.
9. Modality - Når man ser illustrasjoner, lærer man mer fra ord som sies høyt enn ord man må lese på skjermen.
10. Personalization - Ha en personlig og vennlig fremtoning når du presenterer noe i en video.
11. Voice - Man lærer bedre av en menneskelig stemme enn en data-generert stemme.
12. Image - Det er ofte bedre å fjerne bildet av instruktøren fra skjermen, da det kan trekke unødig oppmerksomhet.
13. Embodiment - Hvis instruktøren er på skjermen, bør man bruke menneskelige bevegelser, som gestikulering, varierte ansiktsuttrykk og øyekontakt.
14. Immersion - Ved bruk av virtuell virkelighet (VR / AR) i undervisning, bør man inkludere de andre, etablerte prinsippene for multimedia-læring.
15. Generative Activity - En innlærer bør eksplisitt oppfordres til å aktivt organisere ny informasjon, og sette det i sammenheng med eksisterende, relevant kunnskap.

Hvis du ønsker å gå i dybden på dette temaet, kan vi anbefale å høre Richard Mayer selv snakke om prinsippene for multimedia-læring i denne episoden av podcasten Beltway Broadcast. UiB-ansatte har også tilgang til siste utgave av The Cambridge Handbook of Multimedia Learning, hvor Richard Mayer er redaktør, sammen med Logan Fiorella. Kapittel 5 utdyper de tre antagelsene om kognitiv teori rundt multimedia-læring. Mens de 15 hovedprinsippene er spredt utover boken, sammen med flere andre.

Hvis du søker selv etter mer informasjon om prinsippene for multimedia-læring, vil du ofte få opp 12 prinsipper, fordi de tre siste ikke ble lagt til av Mayer før i 2020. Det finnes flere nettsider som gir en god og grundig gjennomgang av de originale 12 prinsippene som f. eks. her.

LES MER:

Mayer, R. E. (2020). Multimedia Learning (3rd ed.). Cambridge: Cambridge University Press.

Mayer RE, Fiorella L, eds. (2021) The Cambridge Handbook of Multimedia Learning. 3rd ed. Cambridge University Press.

DOI:https://doi.org/10.1017/9781108894333

Brame, C.J. (2015). Effective educational videos. Vanderbilt University Center for Teaching.

http://cft.vanderbilt.edu/guides-sub-pages/effective-educational-videos/