Studentrepresentasjon i universitetenes styre og utvalg på ulike nivå har lenge vært en viktig del av universitetsdemokratiet. Her har studentrepresentanter på vegne av alle studenter medvirkning i saker som gjelder studie- og undervisningstilbud, studiekvalitet og studenters rettigheter ved UiB. Studentpartnerskap bygger derimot på at studentene er med som likeverdige partnere i utviklingsarbeid. De australske utdanningsforskerne Matthews og Dollinger (2022) peker på at forskninslitteraturen om studentpartnerskap eksplisitt fremhever hvordan studentene kan bidra til ulike utviklingsprosesser som er relevante:

undervisning og læring sammen med undervisere
læringsmiljø sammen med administrativt ansatte
kunnskap innen fagdisiplinene sammen med forskere
undervisning, læring og læringsmiljø sammen med medstudenter

(Matthews & Dollinger, 2023: 559)

Studentpartnerskap fordrer at studentene ser på seg selv som noe mer enn bare passive mottakere av undervisning, samtidig som det krever at vi som undervisere må åpne opp for å la studentene spille en mer aktiv rolle i sin egen undervisning (Matthews & Dollinger, 2022: 561). I tillegg må begge parter akseptere at de etablerte rollene vi er fortrolige med blir utfordret. Kjernen i studentpartnerskap handler om å la studentene få ansvar for utvikling som påvirker egen læring, det kan for eksempel la studentene få bestemme utvalgte undervisningsaktiviteter, deler av innholdet, eller til og med noen av læringsubyttene. Cathy Bovill og Cathy J. Bulley har i en artikkel fra 2011 laget et forslag til en åttetrinns-stige som karakteriserer graden av studentinvolvering, der det første trinnet er ingen involvering og det åttende trinnet er full studentkontroll:

8) Studentene bestemmer

studentene utformer emnedesignet (formulerer læringsutbyttebeskrivelsene og undervisningsaktivitetene), lager studentdrevet tidsskrift og vurderer bidrag

7) Partnerskap - et forhandlet emnedesign

studenterfaring og -arbeid blir brukt som grunnlag for emnedesignet
studentene diskuterer/forhandler aktivt og meningsfylt om emnedesignet sammen med emneansvarlig

6) Studentene bestemmer egenvalgte tema

studentene får tilbud om å bestemme ett eller flere tema i emnet som de kan utforme selv, f.eks. utforme et prosjekt for å oppnå ett eller flere av læringsutbyttene i emnet

5) Studentene bestemmer forhåndsdefinerte tema

studentene får tilbud om å utforme undervisningen i deler av emnet, f.eks. utforme et digitalt læringsmiljø (i Mitt UiB) eller utforme sin egen vurderingsform

4) Utstrakte muligheter til å velge forhåndsdefinerte alternativ

studentene kan velge mellom ulike forhåndsdefinerte vurderingsformer

3) Avgrenset mulighet til å velge forhåndsdefinerte alternativ

studentene kan velge mindre deler av undervisningen, f.eks. å velge mellom to ulike tekster for å forberede seg til en undervisningstime

2) Påstått deltakelse eller påvirkning, men emneansvarlig har full kontroll

studentevaluering gjennomført, men blir ikke brukt til endring

1) Diktert emnedesign - ingen interaksjon

studentene møter opp til undervisning (eller ikke)

(Bovill & Bulley 2011: 7, vår oversettelse)

LES MER:

Bovill, C. & Bulley, C.J. (2011). A model of active student participation in curriculum design: exploring desirability and possibility. In: Rust, C. (ed.) Improving Student Learning (ISL) 18: Global Theories and Local Practices: Institutional, Disciplinary and Cultural Variations. Series: Improving Student Learning (18). Oxford Brookes University: Oxford Centre for Staff and Learning. https://eprints.gla.ac.uk/57709

Bovill, C., Cook‐Sather, A., & Felten, P. (2011). Students as co‐creators of teaching approaches, course design, and curricula: implications for academic developers. International Journal for Academic Development, 16(2), 133–145. https://doi.org/10.1080/1360144X.2011.568690

Matthews, K.E. & Dollinger, M. (2023). Student voice in higher education: the importance of distinguishing student representation and student partnership. High Educ 85, 555–570. https://doi.org/10.1007/s10734-022-00851-7