Det aller viktigste å tenke på når vi ønsker å inkludere praksis eller arbeidslivsrelevante elementer i et emne, er som alltid å tenke grundig gjennom hva vi ønsker at studentene skal lære og hvordan praksis kan hjelpe dem til å oppnå læringsutbyttet. Profesjonsfag er som oftest underlagt detaljerte læringsutbyttebeskrivelser for praksis gjennom forskrift eller retningslinjer, men også for disse utdanningene må vi tenke gjennom hva det er studentene skal lære seg som de best vil oppnå gjennom praksis og ikke minst hvordan forbereder undervisningen på det de skal møte.

Hva skal studentene lære i praksis? Formulering av LUB-er

Det å la studentene prøve seg i praksis innebærer elementer av usikkerhet og tilfeldigheter, da det er helt umulig å planlegge for hva som skal skje i et praksisopphold eller i et prosjekt tilknyttet arbeidslivet. Å lære å takle denne usikkerheten bør være en del av læringsutbyttet og gjør at vi i noen tilfeller må planlegge for læringsutbytter på et mer overordnet og generelt plan. Eksempel på slike læringsutbytter kan være at studentene skal

"kunne kombinere teori med erfaringsbasert læring og reflektere over forholdet mellom teori og praksis" (BIO298),
"danne eit bilde av korleis bedrifter organiserer arbeidet, og relatera spørsmål knytt til statsvitskap til reelle og aktuelle situasjonar i arbeidslivet", og "kritisk vurdere eiga praksisopphald" (SAMPOL290)

I andre, mer profesjonsrettede utdanninger, som f.eks. masterprogrammet i logopedi, skal studentene tilegne seg mer fagspesifikke ferdigheter og erfaringer og læringsutbyttebeskrivelsene blir derfor tilsvarende spesifikke:

"kunne forstå og drøfte innhaldet i ei tilvising eller ei epikrise"
"kunne gjennomføre eit klinisk kartleggingsintervju, eventuelt med anamneseopptak"
"kunne vurdere og velje ut relevante kartleggingsinstrument basert på tilvising og intervju" ( alle tre LUB-er er hentet fra LOGO335)

Hva det er realistisk at studentene skal lære seg i praksis, avhenger av mange ulike forhold; fagets egenart, praksisoppholdet eller praksisprosjektet, tematikk osv. For å kunne lage så realistiske læringsutbyttebeskrivelser som mulig, er det viktig å involvere praksisfeltet i dette arbeidet:

Hva kan studentene delta på og bidra med?
Hvilke arbeidsoppgaver kan de utføre?
Er det noen spesifikke oppgaver studentene må gjennomføre for å få godkjent praksis?
Hvilken oppfølging og tilbakemelding vil studentene få i løpet av praksis og av hvem?
Hvilke scenarier kan vi se for oss at studentene vil møte?
Hvordan skal praksisarbeidet vurderes?

Når du har svar på (noen av) disse svarene, er det lettere å formulere læringsutbyttebeskrivelser for praksisdelen av emnet. I tillegg til disse spørsmålene er det en rekke praktiske og logistiske avklaringer som må avklares og som vi ikke adresserer her.