Denne første fasen av veiledningen handler om å avklare om du og studenten ønsker å gå løs på oppgaven sammen. Det er derfor din oppgave å bli kjent med studenten og å ta en velbegrunnet beslutning om hvorvidt dere skal gjennomføre veiledningsprosjektet eller ikke.

I denne fasen må du avklare minst tre aspekt ved veiledningen:

Studentenes rolle

Hva er studentens interesse for å takke ja til veiledningstilbudet/oppgaveprosjektet?
Hvilken faglig bakgrunn har studentene og hvilke ferdigheter trenger de eventuelt for å jobbe med oppgaven/prosjektet? Er det noe de ikke behersker og kan de lære seg dette underveis? Dersom oppgaven skal skrives på engelsk, må studenten også beherske engelsk. I denne fasen er det viktig å adressere hva som kreves for å gjennomføre oppgaven eller prosjektet.

Din rolle som veileder

Hva ønsker du å oppnå med veiledningen? Hva motiverer deg til å veilede studenter på ulike nivå i utdanningsløpet?
(Mål eller motiver kan for eksempel være å hjelpe unge akademikere, prøve ut nye, kreative forskningsideer, gleden avå jobbe med unge mennesker, oppfylle dine undervisningsplikter, publisere flere artikler i fagtidsskrifter osv.)
Dersom du allerede har veiledet studenter: Hvordan vil du karakterisere veiledningsstilen din så langt?
- Tenk på hva studentene du har veiledet så langt, ville sagt om deg. Hvor styrende har du vært og hvor mye frihet har du gitt studentene dine i veiledningsrelasjonen?
Hvilke forventninger har du til studentene dine? Formuler disse forventningene så konkret og eksplisitt som mulig:
- Hva kan studentene forvente av deg som veileder? Hvilke oppgaver forventer du at de skal utføre selvstendig og hvilke oppgaver kan du gi litt hjelp eller støtte til, er det noe du kan hjelpe mer med?
Hvilken informasjon har du allerede som du trenger for å kunne gi god veiledning og og hva trenger du å få vite mer om?

Avklarte rolleforventninger

Hvilke forventninger har studenten til deg som veileder?
Hvilke forventninger har du som veileder for studentene?

Rolleskjemaet til Ingrid Moses (Moses, 1985) er et praktisk og effektivt verktøy for dette formålet. Du og studenten fyller ut spørreskjemaet uavhengig av hverandre og legger deretter begge arkene ved siden av hverandre. De punktene der vurderingene deres avviker med mer enn 2 poeng, krever nå en mer inngående diskusjon: Er det mulig å harmonisere de ulike forventningene? Hvis ikke, har du identifisert en typisk kilde til problemer som kan dukke opp senere i veiledningsprosessen.

For veiledning av stipendiater har Anne Lee utviklet et lignende skjema med tittelen Establishing a Good Relationship from the Beginning. I artikkelen How can we develop supervisors for the modern doctorate? fra 2018, diskuterer hun ulike tilnærminger og tradisjoner i doktorgradsveiledning.

LES MER:

Moses, I. (1985). Supervising postgraduates. Campbelltown: HERDSA Inc.

Anne Lee's hjemmeside