Det finnes grovt sett to ulike måter å vurdere studentenes prestasjoner - normbasert og kriteriebasert.

Normbasert vurdering

I tiden før Kvalitetsreformen (2023), var normalfordeling av karakterer en ganske vanlig metode å fordele karakterer på. Etter å ha lest gjennom hele bunken av eksamensbesvarelser, ble det klart hvilke oppgaver som var gode og hvilke som var mindre gode. Her blir altså studentenes enkeltprestasjoner vurdert i forhold til prestasjonene til en (avgrenset) gruppe studenter. Sensorene utviklet over tid en "magefølelse" om hva som var forskjellen på en god og en dårlig besvarelse. Utstrakt bruk av eksterne sensorer fungerte som en slags kontrollmekanisme, men hva som var bra og mindre bra varierte med tid og sted.

Kriteriebasert vurdering

Samtidig som karakterskalaen i høyere utdanning ble endret fra tall til bokstavkarakterer og bestått/ikke bestått i 2003/2004, fikk Universitets- og høyskolerådet (UHR) i oppdrag å utarbeide generelle, kvalitative beskrivelser for de enkelte karakterene. I tillegg ble det utarbeidet tilsvarende karakterbeskrivelser for mange av fagområdene. Dermed må alle som sensurerer forholde seg til eksplisitte kriterier når karakterene skal settes, selv om disse er svært overordnete og generelle og ikke koblet til studentenes faktiske læringsutbytter. For å få til en slik kobling, kan en utvikle en skåringsrubrikk, noe som både forenkler sensurarbeidet og som gjør det enklere å unngå for store sprik i vurderingsarbeidet.

På den neste siden får du eksempel på skåringsrubrikker som er i bruk ved UiB.

LES MER:

Boud, D., & Bearman, M. (2024). The assessment challenge of social and collaborative learning in higher education. Educational Philosophy and Theory, 56(5), 459–468. https://doi.org/10.1080/00131857.2022.2114346

Boud, D., Cohen, R., & Sampson, J. (1999). Peer Learning and Assessment. Assessment & Evaluation in Higher Education, 24(4), 413–426. https://doi.org/10.1080/0260293990240405

Gynnild, V. (2013). Kriteriebasert vurdering» - hva innebærer det i praksis? Uniped, 36(1), 26–40. https://doi.org/10.3402/uniped.v36i1.20959

Raaheim, A. (2019). Eksamensrevolusjonen: råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer (2. utgave.). Gyldendal.

Raaheim, A. & Havnes, A. (2016). Eksamen, vurdering og læring. I H. I. Strømsø, K. H. Lycke & P. Lauvås. Når læring er det viktigste: undervisning i høyere utdanning (2. utg., s. 83-101). Cappelen Damm akademisk.

Sadler, D. R. (2005). Interpretations of criteria-based assessment and grading in higher education. Assessment and Evaluation in Higher Education, 30(2), 175–194. https://doi.org/10.1080/0260293042000264262