På denne siden vil vi presentere ulike former for video som typisk egner seg til undervisning. Kategoriene under kan ofte kombineres, og det er gjerne noe overlapp mellom dem.

Collage med eksempler fra ulike videoer

Det er i utgangspunktet bare fantasien som setter grenser for hva en undervisningsvideo kan inneholde. Likevel velger mange å kun forholde seg til video som opptak av mer tradisjonell undervisning.

Prøv deg frem! Som med alle andre ferdigheter er det ingen som forventer at du skal mestre video-formidling med en gang. Så en generell anbefaling er å eksperimentere, og finne ut hva som passer for deg og din undervisning. Det kan ofte være vanskelig å se for seg hvilket format som er best egnet, så vi har laget en liste over vanlige videotyper som kanskje kan være til hjelp. Undervisningsvideoer kan være svært enkle og svært avanserte, og alle varianter har sin plass som pedagogiske verktøy. Det viktigste er at du velger en form som er egnet til å formidle det du ønsker, og som er gjennomførbart med de ressursene du har tilgjengelig.

Praktisk demonstrasjon

Video egner seg best når noe kan vises. Praktiske demonstrasjoner er derfor ofte velegnet å ta som video. Det er flere fordeler med å bruke video for å demonstrere for eksempel teknikker og øvelser. Ved å bruke video kan du komme så tett på det du gjør som mulig. Og alle studentene får se akkurat det samme, fra samme vinkel. Du kan også legge på grafiske elementer som du ellers ikke kan under fysiske samlinger. Studentene kan også se demonstrasjonen så mange ganger de vil, også under egen trening og gjennomføring.

Eksempel på demonstrasjonsvideo: Prosedyre for tapping av blod for nødblodgiving. Produsert av Det medisinske fakultet og Helse Bergen, i samarbeid med UiB læringslab.

NB: Videoen under viser tapping av ekte blod.

Presentasjon på location

Ved å presentere stoffet på en relevant plass, kan du bruke omgivelsene til å levendegjøre det du presenterer. Du kan gjerne gi studentene tilgang til steder som vanligvis er utilgjengelige, og få frem det du ønsker å formidle på en mye tydeligere måte.

Eksempel 1: Overlege og førsteamanuensis Torunn Oveland Apelseth gir en introduksjon til blodtyper ved Blodbanken på Haukeland sykehus. Produsert av Det medisinske fakultet og Helse Bergen, i samarbeid med UiB læringslab.

Eksempel 2: Elvetransport formet alle distrikter i Roma langs Tiberen, som ble overfylt med havner, varehus og markeder. I det første århundre f.Kr. bestemte bymyndighetene seg for å dele ut gratis korn til innbyggerne i byen. Dette førte til påfølgende keisere bygde nye havner både i Roma og ved munningen av Tiberen, ved Ostia og Portus, som igjen tillot byen å vokse ytterligere i befolkning.

Filmen er en del av en serie kalt Ancient Cities, laget av Simon Malmberg, professor i klassisk arkeologi ved AHKR, UiB, sammen med UiB læringslab. De er en del av et internasjonalt prosjekt med samme navn, som samlet seks europeiske universiteter og ble finansiert av ERASMUS+ strategiske partnerskap:

Dokumentar

"Show, don't tell" er et velkjent begrep som ofte brukes for undervisning, så vel som i filmproduksjon. Med dokumentarfilm kan du gå i dybden på en historie, og la studentene oppleve i tillegg til å lære. Mange historier fortelles mye mer effektivt når de fortelles visuelt. Ved å ta deg tid til å utforske situasjoner og temaer kan du få frem komplekse problemstillinger. Det kan for eksempel brukes til diskusjon og fremme kritisk tenking.

Lengden på en dokumentarfilm kan variere veldig, fra et par minutter til over en time. Det er innholdet, og hva du ønsker å formidle som bestemmer lengden.

Eksempel: Et hemmelig regnrituale er i ferd med å dø ut. Antropologene Frode Storaas og Knut Christian Myhre drar til Tanzania for å prøve å sikre seg filmopptak av dette. Filmen gir et nært møte med antropologene og folket de studerer:

Presentasjon til kamera ("talking head")

Enkle presentasjoner med såkalt "talking head", hvor du snakker til kamera, er ofte et egnet videoformat for enkle temaer. Den store fordelen med dette formatet er at det krever minimalt med ressursbruk. Hvis du for eksempel skal gi en enkel begrepsavklaring eller introdusere et tema, kan dette enkle formatet være mer enn godt nok til å få frem det du ønsker. Det kan også egne seg fint for tilbakemelding til studenter, som ikke trenger å være skriftlig.

Bare pass på å spisse temaet i videoen. Hvis du har mye du vil gjennom, er det ofte bedre å dele det opp i flere, korte og spissede videoer. Tradisjonelle 2x45 minutters forelesninger er dårlig egnet for video.

Eksempel på person som ser i kamera

Opptak i studio

Studio-produksjoner har fått et eget punkt her, fordi mange tenker på det som en egen sjanger av undervisningsvideo. Men husk at et studio bare et verktøy for å gjøre innspilling under kontrollerte forhold. Man kan gjøre hele produksjoner som studio-opptak, eller det kan brukes som en liten del av en større video. Uansett er det innholdet som bør bestemme om du skal bruke et studio eller ikke. Spør gjerne deg selv hvorfor du ønsker å bruke studio, og om det kan være bedre å gjøre det på en annen måte.

Bilde av UiBs studio i Media City Bergen

UiBs studio i Media City Bergen

Animasjon

Illustrasjoner, grafikk og animasjon kan være svært effektive verktøy for visuell formidling. Ved å lage visuelle fremstillinger fra bunnen av, kan du få med akkurat den informasjonen du ønsker uten fysiske begrensninger. Du kan bruke animasjon som mindre deler av en video, eller bruke rene animasjonsvideoer.

Eksempel på animasjonsvideo: Morven Muilwijk ved Bjerknessenteret forklarer Atlanterhavsstrømmen og dens effekt. Produsert i samarbeid med UiB læringslab.

Skjermopptak

Skjermopptak er et veldig enkelt og effektivt format i mange tilfeller. For eksempel når du skal demonstrere bruken av et dataprogram, eller navigasjon på en nettside.

For å lage skjermopptak på din egen datamaskin er for eksempel Panopto veldig enkelt å bruke.

Eksempel på skjermopptak fra Mitt UiBs veiledninger:

Skjermopptak kan også brukes til å spille inn videoer med en for for digital tavle. For eksempel ved bruk av et nettbrett eller lignende metoder. Et kjent eksempel på utbredt bruk av dette er videoer fra Kahn Academy.

Dialog

Å få med flere stemmer er veldig nyttig i muntlig formidling. Tenk på radioprogrammer og podkaster du har hørt. De har som oftest flere personer som snakker med hverandre, og det er det gode grunner til. En dialog holder mye bedre på oppmerksomheten enn en monolog.

Dialog i video kan vises i form av f. eks. intervju, diskusjon eller debatt. Ved å ha en dialog kan du få frem ulike synspunkter, og fremkalle refleksjon hos den som ser og hører på.

Virtuell virkelighet / 360° video

360 graders video, og virtuell eller utvidet virkelighet, blir stadig mer tilgjengelig som pedagogiske verktøy. For å beskrive teknologien brukes ofte de engelske begrepene Virtual Reality (VR), Augmented Reality (AR), Mixed Reality (MR) og paraplybegrepet Extended Reality (XR).

XR gir unike muligheter for aktiv læring. Studenter kan for eksempel utforske ellers utilgjengelige steder, eller spesialtilpassede, digitale miljøer. De kan også prøve seg frem i situasjoner som ellers ville vært farlige. Teknologien kan brukes til både stillestående og levende bilder, på en skjerm eller gjennom VR-briller. Og man kan kombinere teknologien med tekst, stillbilder og video.

Bruk av 360° video

Egner seg spesielt godt til å ta med folk til steder som ikke er tilgjengelige. Feks. fjerne land, rom med restriksjoner, steder som ikke eksisterer lenger (rom som stenges, rom som har en begrenset varighet)
Egner seg godt til å simulere virkelighet. Mellommennesklige situasjoner. Ex. situasjoner i et klasserom, pasientsamtaler, opplevelser mm.
Egner seg godt til undervisning da man er mer aktiv seer/student. Man må selv utforske. Vanlig video er man en mer passiv seer.
Man er ikke låst til et format. I 360-plattformen kan man veksle mellom 360 og standard video. 360 og standard stillbilder. Lydfiler. Tekst. Det mediet som passer innholdet best. Multimedia.
Kameraet er lite og tar liten oppmerksomhet.
Kan brukes som "drone" der det ikke er lov å fly.

Eksempler:

Kjemisk institutt: ChemView360

Kjemisk Institutt på UiB har laget en digital plattform hvor studenter kan forberede seg på laboratoriearbeid. Plattformen er en kombinasjon av 360-visning av laboratiriet, øvelser og videoer med demonstrasjoner. Studentene kan gjøre seg kjente før de møter opp, og utforske øvelsene i eget tempo.

Skjermbilde fra et kjemi-laboratorium som brukes for 360 graders omvisning

Digitalt museum, Armauer Hansens Minnerom

Det blir ofte kalt "Det hemmelige museet", og er ikke åpent for publikum uten avtale. Men gjennom denne digitale omvisningen, kan du bevege deg i museet, og få informasjon om gjenstander, samt historien rundt lepraforskning.

De to neste eksemplene viser hvordan man også kan bruke en linær video til 360° visning. Videoen spilles av i vanlig tempo, mens seeren kan bevege seg rundt i bildet.

Omvisning i sebrafisk-lab:

Omvisning på Grønland:

Når er det bedre med tekst, eller andre formidlingsformer?

Til nå har vi beskrevet ulike former for video, men et viktig spørsmål du alltid bør stille deg selv er om video faktisk er det best egnede formatet. Noen ganger har man en idé om at video er bra, mens det heller gjerne burde vært formidlet som tekst. Omfattende videoprosjekter er ressurskrevende, og hvis det handler om ren kunnskapsoverføring, kan det ofte være vel så bra for studentene å lese stoffet. Da får de det med seg i eget tempo, og hvis det skal vises stillbilder kan det også inkluderes i et tekst-dokument. Det viktigste er at du har et reflektert forhold til det formatet du velger, så du ikke føler deg bundet av det.