Informasjon som ser spennende ut og spres raskt, er altså ikke nødvendigvis pålitelig eller fullstendig. Du bør derfor alltid vurdere informasjon før du deler den videre.

Feilinformasjon er formidlet ubevisst, som misforståelser eller feiltolkninger. Det kan for eksempel være en journalist som har misforstått en kilde.
Desinformasjon er skapt og spredd bevisst som falske eller manipulert fakta og fortellinger, for eksempel propaganda.

Informasjon kan spres som et virus

Grafikken under fra WHO er en nyttig visualisering av hvordan informasjon spres og hvor stop innvirkning en enkelt person kan ha på spredningen. Pass på at du ikke blir en superspreder. Stopp opp og tverrles saken før du deler.

Grafikk: World Health Organization (WHO). (u.å.). Let’s flatten the infodemic curve. Hentet 9. juli 2024, fra who.int

Vil du vite mer?

Du kan lære mer om hvordan akademisk misinformasjon kan forekomme og hvorfor folk faller for det i denne videoen fra TED-Ed. Når du ser den, tenk da gjennom hvordan sosiale medier kan påvirke spredning av misinformasjon og hvilken effekt det kan ha.

Moduler: Sosiale medier Nyhetsmedier 🔒 Faglitteratur 🔒 Kunstig intelligens 🔒