Som vi har sett i eksempelet med Haakenstads påstand om cellegift, kan vi komme et godt stykke på vei med tverrlesing som faktasjekkteknikk. I denne saken kan vi i stor grad støtte oss til faktasjekking utført av mer pålitelige kilder. Ut fra dette kan vi si at "trollet sprakk" når det kom ut i offentlighetens lys.

I de neste modulene skal vi se nærmere på spørsmålet om hvorfor vi bør ha mer tillit til redaksjonelle medier og vitenskapelig publikasjoner, men avslutningsvis i denne modulen skal vi se litt nærmere på noen tilfeller hvor faktasjekking av enkeltpåstander ikke er tilstrekkelig.

Eksempler på mer krevende hensyn

Tenk deg tilfeller hvor du skal vurdere å dele en sak videre. Du har allerede konkludert med at det har noe å si om påstandene som fremmes i saken er sann eller usann. Du har også vurdert det slik at du ikke har nok kunnskap om saken til å vurdere selv om påstandene er riktige. I slike tilfeller kan du gjerne tverrlese for å finne mer informasjon, men dette er ikke alltid like enkelt.

Manglende verifisering: I noen tilfeller oppdager du at påstandene ikke lar seg bekrefte eller avkrefte fordi det ikke er noen tydelige referanser til andre kilder som begrunner påstandene, eller fordi du ikke finner vurdering gjort av andre, mer kompetente faktasjekkere. Dette er ofte tilfelle med oppdiktede historier, spesielt KI-genererte innlegg, såkalt "AI-slop" ("KI-søppel"), hvor roboter oversvømmer nettet med mange varianter av en engasjerende, men falsk, historie. I slike tilfeller bør du være svært forsiktig med å dele saken videre.

Selektiv framstilling: I noen tilfeller finner du pålitelige kilder som bekrefter påstandene som blir fremmet, men oppdager at avsenderen har en tydelig politisk agenda eller økonomisk interesse i saken. I slike saker bør du også være kritisk og lete videre etter framstillinger som er mer balanserte og gir en mer helhetlig framstilling av saken.

Falsk balanse: Enda mer krevende tilfeller er der hvor to sider av en sak framstilles som likeverdige, men hvor det viser seg at en av sidene ikke har den relevante faglige ekspertisen. I slike saker kan du lett få inntrykk av at det er en pågående vitenskapelig debatt i spørsmål hvor det i realiteten er bred enighet i fagmiljøet. I disse sakene er det ikke nok å finne helhetlige framstillinger av saken i media. Det avgjørende er å finne pålitelige kilder som bekrefter hva som er konsensusen blant ekspertene.

Desinformasjon og falsk balanse

Wolfgang Wee episoden med Haakenstad kan anses som et eksempel på fenomenet falsk balanse fordi den gir dette inntrykket av at det er en reell vitenskapelig debatt om behandlingsverdien av cellegift. Problemet med falsk balanse er her altså ikke bare at det spres feilinformasjon fra en side, men at det etterlater et inntrykk av at det medisinske kunnskapsgrunnlaget er mye svakere enn det i realiteten er.

Mer historisk kjente eksempler på falsk balanse er knyttet til forskning rundt helseeffektene av tobakksrøyking og årsakene til globale klimaendringer. I disse tilfellene er det godt dokumentert at kommersielle aktører har stått bak massive desinformasjonskampanjer hvor hensikten var å så tvil om enigheten blant fagekspertene for å svekke det politiske beslutningsgrunnlaget til regulering.

Falsk balanse er her en attraktiv strategi fordi den utnytter sentrale prinsipper i det offentlige ordskiftet om åpne og balanserte framstillinger. Strategien utnytter også vitenskapelige eksperters ansvar om å bidra til folkeopplysning, vilje til å innrømme usikkerhet og ønske om videre forskning på sitt felt.

Vil du vite mer?

Mer om falsk balanse:

Oreskes, N., Conway, E. M., & Conway, Erik M. (2010). Merchants of doubt : how a handful of scientists obscured the truth on issues from tobacco smoke to global warming. Bloomsbury Press.

Olsen, T., & Lysne, V. (2015). Meningsartikkel - Ta faget tilbake. In Norsk tidsskrift for ernæring (Vol. 13, Number 3, pp. 40–42). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/ntfe.13.3.14

Moduler: Sosiale medier Nyhetsmedier 🔒 Faglitteratur 🔒 Kunstig intelligens 🔒