På samme måte som man i studentoppgaver kan sitere og henvise til andres tekst kan du bruke andre medier. Det kan for eksempel være grafer, bilder og musikk. Men, dersom du vil dele oppgaven med andre enn lærere og medstudenter i kurset, så må du undersøke hvilke rettigheter som er knyttet til verket. Dette handler om opphavsrett.

Med opphavsrett mener vi den retten skaperen av et åndsverk har til å bestemme hvordan verket blir brukt. Åndsverket kan være et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk. Det betyr at du vanligvis må innhente tillatelse og oppgi kilden dersom du ønsker å bruke materialet.

Åpne lisenser

Iblant deles ulike verk med åpne lisenser, ofte omtalt som creative commons lisens eller bare CC-lisens. Det vil si at opphavspersonen gir andre tillatelse til å bruke og dele verket, men med forpliktelsen at man krediterer opphavspersonen. Det finnes ulike former for åpne lisenser som gir ulike rettigheter for gjenbruk. Slike kan for eksempel regulere i hvilken grad man kan endre innholdet eller hvorvidt man kan bruke det for kommersielle formål eller ikke. Det er seks ulike varianter av slike av lisenser. Her er tre eksempler:

CC BY: Du både dele og bearbeide fritt så lenge du krediterer opphavet, angir endringer og viser til lisensen.
CC BY-NC: Som over, men det bearbeidete verket kan ikke benyttes for kommersielle formål.
CC BY-SA: Som over, men det bearbeidete verket kan kun brukes med de samme vilkårene som opphavsverket.

Hvor finner du bilder

I oppgaveskriving bør du tenke på bilder litt på samme måte som direkte sitat. Verkene bør ikke benyttes som rene illustrasjoner (såkalt stemningsskapende illustrasjon), men må inngå som en del av argumentasjonen.

Men hvordan finner du bilder? Det finnes en rekke samlinger online av bilder med ulike former for lisenser. UiB deg tilgang til store samlinger, som for eksempel ArtStor med over 2 millioner bilder og Markus som er UiBs egen bildeplattform over historiske bilder. I tillegg kan du som student be om tilgang via UiB til bilder fra bildebyrået Colourbox.

En oversikt over bildesamlinger finner du på bibliotekets fagside for kunsthistorie.

Skal du dele oppgaven med andre enn kullet ditt, så må du innhente tillatelse. Et godt tips er derfor å venne deg til å lete opp bilder med en åpen lisens først som sist. Dette kan enkelt gjøres i Google.

La oss ta som eksempel at du leter etter bilder til en oppgave om den såkalte plasthvalen som ble funnet utenfor Bergen i 2017. I Google kan du avgrense til å kun søke etter bilder, og du kan videre under "verktøy" spesifisere blant annet hvilken størrelse, alder, fargetone eller bruksrettighet trefflisten skal inneholde.

Bildet viser et tilpasset søk etter bilder av plasthvalen i Google.

Vil du vite mer?

Arbeid er beskyttet av opphavsrett (har verkshøyde) dersom:

Arbeidet er et vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk. Eksempler: En bok, en avhandling, en artikkel eller en illustrasjon. Offentlige dokumenter er ikke beskyttet av opphavsrett.
Arbeidet må være et originalt, kreativt verk (et åndsverk). Det må være resultat av egen skapende innsats. Du kan ikke kopiere noen andre sitt verk og hevde at det er ditt eget.
Arbeidet må være uttrykt, for eksempel i form av skrift, en illustrasjon eller en figur. Opphavsretten beskytter selve uttrykket, ikke idéen.

En opphavsperson får retten til sitt arbeid fra det øyeblikket det blir skapt. Det er ikke nødvendig med registrering eller merking for at et verk skal være beskyttet.

Det finnes to typer opphavsrett:

Ideelle rettigheter: Retten til å bli navngitt og retten til at verket blir gjengitt på en måte som ikke er krenkende for opphavspersonen.
Økonomiske rettigheter: Retten til fremstilling av eksemplarer og til tilgjengeliggjøring. Dette inkluderer retten til:

Reproduksjon av arbeidet: For eksempel papirkopiering og digital arkivering.
Distribusjon av arbeidet: For eksempel salg, utlån eller utleie.
Offentlig visning og fremføring av arbeidet: For eksempel en forelesning eller en musikalsk fremføring, å sende en artikkel på e-post, eller å tilgjengeliggjøre en artikkel eller en bok på internett.
Transformasjon av arbeidet: For eksempel oversettelse av en bok.

Forfatter eier som utgangspunkt både økonomiske og ideelle rettigheter til eget arbeid, men kan fraskrive seg økonomiske rettigheter ved for eksempel publisering eller ansettelsesforhold.

Teksten her er hentet fra Universitetsbiliotekets informasjonssider om opphavsrett.

Sosiale medier Nyhetsmedier Faglitteratur Kunstig intelligens 🔒