Det finnes en rekke databaser som er relevante for medisin og helsefag, hvilke databaser som er aktuelle for deg kommer an på hva du er ute etter. Tenk på følgende:

Tema - Hvilke fagområder som gjelder for de ulike fagdatabasene varierer. Vurder hva som er best for din problemstilling - en tverrfaglig database eller en database spesialisert innen et fagområde
Oppsummeringsgrad - Noen databaser inneholder primært enkeltstudier, andre systematiske oversikter, eller oppsummert forskning som vi for eksempel finner i oppslagsverk
Språk - Nordiske og norske databaser er nyttige om du er spesielt interesserte i regionale resultater. Du kan også avgrense søket ditt i internasjonale databaser ved å velge språk

Litteraturpyramiden i bildet under beskriver blant annet oppsummeringsgraden av forskingslitteraturen:

Når du skal sette deg inn i et emne kan det være gunstig å begynne med å søke etter oppsummert forskning, for å få et overblikk over emnet. Hvis det ikke finnes oppsummert forskning på temaet ditt kan det være nødvendig å søke etter primærstudier. Litteraturmengden innen de enkelte kategoriene illustreres av pyramideformen i bildet over - det finnes mange primærstudier, ikke fullt så mange oversiktsartikler og færre retningslinjer og behandlingsvurderinger

Primærstudier/enkeltstudier - i medisinske databaser, f.eks. PubMed, Embase
Oversiktsartikler - sammenfatter flere andres arbeider, kan være subjektivt valgte arbeider eller basert på systematiske søk, med eller uten ny dataanalyse
Strukturerte sammendrag/vurderinger - artikler som er blitt vurdert og sammenfattet, f.eks. i tidsskriftet Evidence-based nursing: 2-siders omtaler/vurderinger av andres oversiktsartikler
Retningslinjer - gir anbefalinger for behandling basert på oppsummert forskning, f.eks. i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) eller BMJ Best Practice