Emneord er standardiserte uttrykk som beskriver hva en artikkel handler om. Artikler som er indeksert i en database har blitt gjennomgått av eksperter og tagget med slike emneord.

Hvorfor er emneord nyttige?

Fordelen er at vi kan søke opp artikler etter bestemte emneord og på den måten fange opp alle artikler som er indeksert med det emneordet og som dermed omhandler det samme emnet, uansett om terminologien kanskje varierer i selve artiklene. Du slipper også å tenke på entall/flertall eller at samme ord kan ha forskjellig betydning.

Eksempel (emneord i parentes):
- kommunikasjonshjelpemidler for handicappede (Communication Aids for Disabled)
- sykdommen AIDS (Acquired Immunodeficiency Syndrome)

Kan jeg søke bare med emneord?

I mange tilfeller vil dette gi et godt søkeresultat, særlig når temaet er godt dekket med emneord og det finnes mye litteratur om det. Søk med emneord alene vil gi veldig presise søk med lite støy. En ulempe er derimot at noen databaser ikke indekserer alle nye artikler med en gang med emneord (f.eks. PubMed). For et mest mulig fullstendig søkeresultat er det derfor viktig å supplere med fritekstord.

Hvordan er emneord oppbygget?

Emneord er samlet i en såkalt tesaurus i en database. Emneordene er hierarkisk sortert, fra det mest generelle begrepet til det mest spesifikke. I PubMed heter emneordene MeSH (Medical Subject Headings), eksemplene på denne siden er tatt fra MeSH databasen.

Eksempel for MeSH hierarki i PubMed

For hvert emneord finnes det som regel en eller flere underemneord (Subheadings). Disse kan brukes til å legge særlig vekt på ett aspekt. Du kan presisere at du bare er interessert i statistikk i forbindelse med det emnet du søker etter, eller skille artikler om sykdommer som omhandler prognose eller terapi fra artikler om årsak av sykdom.

Subheadings i MeSH.PNG