En god måte å engasjere studenter i skriving er å tilrettelegge for felles skriveøkter og diskusjoner om skrivearbeid. Her kan studenter dele erfaringer og støtte hverandre. Samtidig skapes det refleksjon om tekst og innhold. Det skal ikke nødvendigvis så mye til for å hjelpe studentene i gang. Det viktigste er at det skapes rom og tid hvor studentene vet hvor de kan gå, og å at det gjøres klart hva de kan forvente i fellesskapet. Tre modeller er utbredt: skriveverksted, skrivestue og bootcamps.

Skrivegrupper

Formålet med skrivegrupper er å skape et miljø hvor studenter regelmessig deler og kommenterer hverandres utkast. Studentene løter hverandre opp og frem, blir mer erfarne i å lese kritisk, diskutere tekst og å gi tilbakemeldinger. samtidig blir deltagner mer oppmeksom egen arbeidsflyt og tekst. Her er ingen eksperter, men man lærer av hverandre. Det kan være lurt for faglærer å legge tilrette for skrivegrupper, ved å henvise til hvor studenter kan møtes, hvordan de praktisk kal legge opp skrivegruppene, og ved å fortelle litt om hvordan man kan gi gode tilbakemeldinger.

En skrivegruppe bør bestå av 4-5 medlemmer som forblikter seg til hverandre, og møtes regelmessig - hvor ofte er avhengig av oppgaven.

Sett studentene i gang ved å vise til Søk og Skriv sin side om studiegrupper og skrivegrupper.
Du kan dele til studentene UiB Skriv sin modul om tilbekemelding på tekst.

Skrivestuer: "Shut Up and Write"

Tilrettelagt skriving i fellesskap kan være et godt middel for å skape fremdrift. Gjennom opplegg som skrivestue, også omtalt som "shut-up-and-write", møtes studenter eller forskere regelmessig for felles skriveøkter. Målet er ikke annet enn å sikre konsentrert og fokusert skriving over noen timer i en atmosfære hvor lyden av andres tastatur driver din egen skriving videre. Man skriver i intervaller på 40 eller 50 minutter, og har så en 10 minutters pause hvor man enten prater om hva man har skrevet den siste timen, eller bare har pause. Det er viktig at skriveøktene er helt uten forstyrrelser. Ingen telefon, ingen epost, ingen snakking - kun skriving. Slike skrivestuer blir best om man møtes i et felles rom, men fungerer også digitalt over zoom eller teams.

Bootcamps: "Drop and give me 5000 words"

Særlig for studenter på høyere nivå hvor skriving går over flere semestre kan det være nyttig å bygge et mer varig skrivefellesskap. En modell er å finne et sted hvor en gruppe skribenter kan trekke seg unn over noen dager med fullt forkus på skriving. Bort fra kontoret - vekk fra veileder. Slike intesive skriveøkter kombinerer Shut up and Write med tilbakemeldingsøkter. I tilleg er det vanlig å bryte opp øktene med korte innlegg om skriving, skriveprosessen og arbeidsflyt. Man setter klare mål for dagene, antall ord, gjøre ferdig et kapittelutkast.

Skriveverksted og skrivesentre

Dialogisk veiledning som ideal. Tegnet av Birger Solheim.

Etter Brodersen et al (2016), Engaging Tools For Dialogic Guidancein Higher Education

Hovedaktiviteten til skrivesentre er korte samtaler om skriving, hvor en skrivementor i dialog med en student forsøker å finne retninger i et skrivearbeid som vil forbedre teksten. En skrivementor er ofte selv en student som har fått noe opplæring i hvordan man kan hjelpe medstudenter med ulike utfordringer i skriveprosessen. Skrivementorer gjør ikke korrektur og gir ikke faglige råd. Deres oppgave er å hjelpe medstudenter å se på teksten utenifra, å gi et metaperspektiv på teksten, og utvikle økt bevissthet om skriveprosessen.

Gjennom dialogisk veiledning hjelper skrivementorer andre studenter å reflektere om skrivearbeid og er mer jevnbyrdige samtalepartnere enn en faglig veileder. Som oftest vil skrivementorer ha en annen faglig bakgrunn enn studentene de hjelper, og de har aldri en rolle i vurdering av teksten. Terskelen for å oppsøke støtte senkes, samtidig som utbyttet kan være stort. Jevnlige samtaler med skrivementorer kan ha større læringseffekt enn undervisning i skriving (Greek & Jonsmoen, 2013).

I dag har flere norske universet og en rekke høyskoler etablert skrivesentre. Ved UiB er det ikke et skrivesenter i dag, men det er mulig for fag, institutt og fakultet å tilrettelegge for skrivegrupper som samles etter modell fra skrivesentre. Ta gjerne kontakt med Universitetsbiblioteket for råd om hvordan dette kan tilrettelegges.

Litteratur

Aitchison, Claire & Guerin, Cally, 2014. Writing Groups for Doctoral Education and Beyond, London: Routledge.
Greek, M., & Jonsmoen, K. (2013). Skriveveiledning til økt fag- og tekstforståelse. Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, 97(4-5), 281-291.