Definisjon:

emf forside.jpg

Elektromagnetiske felt er stråling som inneholder mindre energi enn ioniserende stråling og har ikke i seg selv evne til å ionisere molekyler og atomer. Av denne grunn kan denne type stråling også kalles ikke-ioniserende stråling.

Elektromagnetiske felt omgir oss overalt, normale statiske magnetiske felt i naturen, luftelektriske felt, jordmagnetfelt, varmeenergi fra ovner og solen, lyspærer, kraftlinjer, mobiltelefonsignaler, trådløse signaler av andre former, radio og tv kringkastning og mikrobølger. Jmf. figur 1.

Stråling som fenomen ble "oppdaget" på slutten av 1800 tallet. Det er mange store oppdagelser innenfor elektrisitet og magnetisme, men vi må nevne Alessandro Volta som i 1799 fant opp verdens første batteri (Voltasøylen) som for første gang kunne produsere elektrisk strøm, og ga utallige nye muligheter. Når det gjelder magnetisme så har det vært flyktig kjennskap til magnetismen, og magne myter omkring de magnetiske egenskapene. På 1600 tallet publiserte William Gilbert boken "De Magnete, Magneticisque Corporibus, et de Magno Magnete Tellure" (Om magneten og magnetiske legemer, og om den store magneten Jorda). I dette verket avkreftet han en rekke myter, han beskrev nye fenomener som magnetisering av metall, lovene om magnetisk tiltrekning og frastøting, at alle magneter har to poler (sør- og nordpol) og at Jorden også er en stor magnet. Arbeidet var så omfattende at det ikke ble tilført noe ny kunnskap før Michael Faraday oppdaget elektromagnetismen i 1820!

For elektromagnetiske felt er det en rekke begreper man må ha kjennskap til:

Elektrisk felt måles i Volt pr meter (V/m), men man bruker som regel benevnelser som kiloVolt/meter.
Spesifikk absorpsjonsrate (SAR): den mengde energi som pr tids- og masseenhet absorberes av vev (Watt/kg)
Magnetiske felt har ulike benevnelser:
- Magnetisk flukstetthet (B-felt) angis i Gauss, 1 Gauss = 10^-4 kg/Coloumb sekund
- Tesla = kg/s²/ampére = 10⁴ Gauss
- Magnetisk felt (H-felt) angis i Ampére/meter
- B-feltet = H-feltet x (magnetisk permeabilitet)
  - Magnetisk permeabilitet = Henry/meter

Grenseverdier

For elektromagnetiske felt er det opprettet en internasjonal komité som samler og gjennomgår studier på elektromagnetiske felt for å oppdatere kunnskapsstatus, utvikle begrepsapparatet, filosofien og strategien for elektromagnetiske felt. De utarbeider anbefalte retningslinjer for eksponering. Denne organisasjonen heter International Commission for Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP). Retningslinjene utvikles ut fra hvilke felt man setter grensen for (magnetisk eller elektrisk) og hva slags frekvens feltet har (radar, radiobølge, strømbølge osv), grenseverdiene settes fra ICNIRP ut fra kjente helseeffekter som er påvist i studier. De fleste land i vår del av verden har anerkjent disse vurderingene og benytter disse som grunnlag for sine nasjonale retningslinjer (inklusiv EU og Norge).

Grenseverdiene og håndteringen av dette i Norge kan finnes her:

Arbeidstilsynet sine sider om elektromangetiske felt

Forskrift for tiltaks- og grenseverdier

Helseeffekter

De kjente påvirkningene man kan få fra elektromagnetiske felt kommer fra felt som er kraftige:

Induserte spenninger i kroppen:

Kraftige lavfrekvente elektriske felt (>10 000 Volt/m) og kraftige magnetfelt (>1000-10 000 mikroTesla) kan indusere elektriske strømmer i kroppen som er såpass kraftige at nerver aktiveres. Dette kan gi ubehagelige rykninger bl.a. Dette kan også oppleves ved radiofrekvente felt opp til 10 MHz.

Termisk effekt:

En vevsoppvarming er sterkt knyttet til hva slag frekvens som gjelder, hvilken styrke og hva slags vev som bestråles. Termisk/oppvarmings effekt gir brannskader, netthinneskader og genotoksiske skader som infertilitet og genskade.

Ikke-termisk effekt:

Det er per i dag ingen konsistente funn som tyder på at ikke-termisk eksponering for elektromagnetiske felt gir en biologisk effekt av negativ art, men flere studier i dag arbeider med å undersøke dette temaet og det er stor diskusjon rundt temaet. Her nevnes to av hovedteoriene som er undersøkt:

El-overfølsommet:

Det er per i dag en rekke pasienter som er undersøkt i svært gode studier uten at man har funnet en sammenheng mellom eksponering og symptomer. I flere omganger er det gjennomført oppdateringer på kunnskapen på feltet i Norge:

Rapport fra Høyskolen i Sør-Trøndelag 2006 "El-overfølsomhet, utredning om årsaker og mulige tiltak og behandlingsopplegg"

Rapport fra FHI 2012: "Svakere høyfrekvente elektromagnetiske felt, -en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis"

I tillegg ble det gjort et større arbeid i 2012 av FHI som så på effekten av å sanere rom i sykehus og helseinstitusjoner: "Effekt av el-sanerte rom i sykehus og andre helseinstitusjoner: en systematisk oversikt og meta-analyse av provokasjonsstudier"

Det er mye følelser knyttet til temaet og følgende video viser et talk-show fra USA der en el-overfølsom forklarer sine symptomer og vanskeligheter.

http://www.youtube.com/watch?v=Tq298Ir4rHw&feature=related

Mobilstråling og hjernekreft:

Det er gjennomført flere store studier på bruk av mobiltelefoner og hjernekreft. Følgende side hos National Cancer Institute i USA gjennomgår dette på en god måte: LENKE.

«Interphone»-studien var en multinasjonal case-control studie hovedsakelig basert på intervju av hjernekreftpasienter og kontrollpersoner om mobilvaner. De fleste studiene publisert fra denne viser få funn, men en av analysene pekte på en økt risiko hos de med høyest bruk av mobiltelefoni ifht hjernekreft.

«Hardell»-studiene er ikke omtalt i NIH sin nettside. Dette var studier gjennomført av en gruppe forskere i Sverige, ledet av L. Hardell. Disse studiene er også intervjubaserte case-control studier av hjernekreftpasienter og kontrollpersoner. De har noe ulik metode og inkluderer noen flere pasienter, samt spør om flere eksponeringskilder (trådløse telefoner). Disse studiene konkluderer i hovedsak også med økt risiko for gliom hos «heavy users» etter en tidseksponering på 10 år.

Det er viktig i denne sammenheng å huske på at disse studiene (Hardell og Interphone) dreier seg hovedsakelig om tidlig mobilteknologi, NMT og GSM, der SAR verdiene nok var mye høyere enn dagens 3 G telefoner har. Senere som NIH siden viser er det utført en rekke ulike studier for å undersøke denne sammenhengen uten at man har funnet tegn til at det er en sammenheng med den teknologien og bruken vi har idag.

Forekomst

Det er vanskelig å definere forekomst av helseeffekter fra ikke-ioniserende felt da det er få kjente helseeffekter av disse, og ikke minst stort sett svært lav eksponering.

Men av skader som inntrer relativt hyppig er særlig skader i tilknytning til elektrisitet. Det var i Norge 2 dødsfall i 2011 pga elektrisk spenning, i tillegg er det ofte flere mindre alvorlige ulykker i tilknytning til elektrisitet. Fokus på sikkerhet er svært viktig for arbeidstakere som arbeider med dette og de skal ha spesifikk opplæring knyttet til risikoen og førstehjelpen som skal gjøres. Det anbefales alle å ha god innsikt i STAMI sin ressurs på dette!

Videre er det viktig å påpeke de yrkesgruppene som er særlig eksponert for disse feltene og at de har krav på særlig oppfølging, jamfør lovverket.

Eksponering og kartlegging

En omfattende rapport fra strålevernet undersøker nivåene av slik stråling i det offentlige rom i Norge og i private husholdningseksempler. Den konkluderer med at strålingseksponeringen i Norge i dag er lav og langt under det vi i Norge i dag benytter som grenseverdier.

Se rapport her.

Yrkeseksponering for elektromagnetiske felt:

Type felt	Yrker	Bruk	Helseeffekt
Optisk stråling	Medisinsk bruk	Normal bruk overskrider ikke grenser.	Brannskader Netthinneskader
Optisk stråling	Tannbehandling	Ved god bruk av personlig verneutstyr overskrides ikke grensene.	Brannskader Netthinneskader
Laser	Industri	Innkapslet	Hud og øyeskader, kan gi betydelig reduksjon eller tap av syn.
	Forskning	Direkte og indirekte eksponering fra reflekterte stråler.
	Undervisning
	Medisin
	Forbruksartikler
UVC	Næringsmiddelindustri	Desinfekjsjon. Ofte manuelle eller automatiske sikkerhetsanordninger.	Hud og øyeskader
	Helsevesen
	Laboratorier
UV	Industrisveising		Forbrenning
Naturlig UV	Utendørs arbeid	Skal ikke overskride 30 J/m² CIE-vektet dose i løpet av 8 timers arbeidsdag hvis ubeskyttet.	Forbrenning
LF og statiske magnetfelt	Kraftverk	Noe arbeid kan gi eksponeringer opp mot grenseverdiene, særs smelteverk og arbeid på/ved spenningssatt linje	Nerveaktivering, ubehagsfølelse
	Elektrisitetsarbeidere
	Arbeid på spenningssatte anlegg
	Smelteverk
	Sveisere
	Magnetpulverprøving	Industrikontroll av stål
	Jernbane, bybane, trikk	Arbeid på linjene kan gi høy eksponering, deretter lokførere og personell i vognene
	Fly, skip, buss	Lave eksponeringer, langt under grenseverdiene
	MRI	Lave verdier utenfor selve skannerrommet, begrensninger på adgang og opphold i dette
RF	Plastsveising	Ved arbeid nære elektrodene overstiges grensene	Termisk kan gi brannskader, celleskader, øyeskader, hudskader og skader på arvematrialet. Ikke-termiske effekter er fortsatt diskutert og forskes på.
	Medisinsk diatermi	Feltene inntil ledningene overstiger grenseverdiene ved aktiv bruk
	Mikrobølgeovner	Krav til produsent for å hindre lekkasje, forutsatt at ovnen er i orden er derfor eksponeringen lav
	Radaranlegg	Normalt restriksjoner på opphold i og særlig i forhold til avstand til radarstrålen som hindrer eksponering.
	Kommunikasjon	Feltene nært sendeantennene kan være store og det er restriksjoner på opphold i disse områdene
	Overvåking	Grenseverdier overstiges i området mellom butikkenes alarmdetektorer ved utgangen.
	Induksjonsovner	Industrielle ovner gir høy eksponering, mens ovner til matlaging har beskjedne feltverdier
	Overflatebehandling

UVC=ultrafiolett UV C stråler, LF=lavfrekvent, RF=radiofrekvent.

Aktuelle lover og forskrifter

Det er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som er myndighetsorganet innenfor dette området sammen med Arbeidstilsynet. Viktige lover å ha oversikt over er:

Oppfølging og behandling

Kartlegging av ev. strålingskilder er viktig i behandlingen av evt helseeffekter fra ikke-ioniserende felt. Særlig ved ulykkestilfeller som har gitt overeksponering er det viktig å få klarhet i hva de har vært eksponert for, og prøve å utarbeide en dose for eksponeringen. Å fastslå at det ikke har vært skadelig stråling kan være like viktig som å fastslå en faktisk stråling. Både frekvensstyrken på feltet og wattmengden er viktig for å forstå hvordan strålene ev. kan påvirke kroppen og for å skille faktiske stråleskader fra andre skader.

Behandlingen vil i hovedsak være symptomatisk.

Ved bekymringer om strålenivåer ved eksponering og helsepåvirkning er det viktig med god opplysning om de faktiske forhold. Gjennom å vite hvordan mobiltelefoner, basestasjoner osv fungerer vil mange bekymringer være unødvendige. Man kan også gjøre målinger ved bekymringer ifht bosituasjon, barnehager, skoler osv for å undersøke eksponeringsnivåene, og særlig i forhold til utrednings- og tiltaksverdier som er satt av Statens strålevern. Dette er forøvrig som regel unødvendig da vi har god kunnskap om strålingsnivåene i Norge idag både i sentrale og mer usentrale strøk.

En god kilde til å se på strålingsnivå i samfunnet er sidene til Norsk kommunikasjonsmyndighet (NKOM), de har utviklet blant annet finn senderen som beskriver nivået av stråling der du befinner det.

NKOM sine nettsider

NKOM sin side om elektromagnetiske felt

Finn senderen.

Forebygging

Forebygging av eksponering fra ikke-ioniserende felt skjer i hovedsak gjennom statlige krav til produsenter og bruken av slikt utstyr.

Ved UV- og IR-stråling er det primært skjerming og beskyttelse i form av solkremer o.l. som benyttes.

Ved laser er det en rekke sikkerhetsforskrifter, med økende krav jo kraftigere laserne er. Det er også en godkjenningsordning for salg av lasere. Kjøp i utlandet er et økende problem.

For elektriske og magnetiske felt har Norge utrednings- og tiltaksgrenser særlig knyttet til områder med langtidseksponering (hus, skoler, barnehager osv). Mye kan skjermes og reduseres vha tekniske hjelpemidler som motstrømsprinsipp, jordkabling o.l. Skjerming i form av ulike klær o.l. er vanskelig å vise har effekt, noen nettstrukturer kan skjerme enkelte frekvenser av strålingen, men aldri alle.

Når det gjelder arbeid med MRI er det spesielle krav som gjelder for arbeidsgivere siden dette er en situasjon der man unntar lovkravet om grenseverdier, arbeidsgivere må sette seg godt inn i hvilke krav som da gjelder og hvordan de ansatte ved disse arbeidsplassene skal følges opp.

Dette er videre omtalt på fortreffelig måte hos DSA sin veileder!