"Eksempel på fuktproblem bak møbler som er fjernet."(Foto: K. Gustavsen)

Inneklima er et tema som med jevne mellomrom kommer i media sitt søkelys. Manglende vedlikehold blir ofte nevnt som en viktig grunn til at barn blir syke av å oppholde seg på enkelte skoler. Det er også mange eksempler på arbeidstakere som mener de får helsemessige plager knyttet til opphold i skoler eller kontorbygg med fuktskader. I slike tilfeller blir ofte bedriftshelsetjenesten kontaktet.

De benytter gjerne en trinnvis fremgangsmåte der befaring på arbeidsplassen og samtaler med ledere, verneombud og ansatte er det viktigste. Det er kun i enkelte særskilte tilfeller at mer detaljerte undersøkelser er indisert, og stort sett er dette forbundet med kjente og dokumenterte utfordringer f.eks. med ventilasjonssystem, fuktinntrengning eller annen uheldig eksponering.

Det er mange faktorer som spiller inn på opplevelsen av inneklimaet på en arbeidsplass, og i den følgende fremstillingen beskriver vi noen av de som man mener har størst betydning.

inneklima skole.png

Definisjoner

Innemiljø og inneklima i dette kapitlet gjelder for bygninger som rommer ikke-industriell virksomhet, slik som kontorer, skoler, barnehager og forsamlingslokaler.

Innemiljø defineres (modifisert etter WHO’s definisjoner) som inneklima med tillegg av estetiske og psykososiale forhold:

Det termiske miljø - Lufttemperatur, strålingstemperatur, luftfuktighet og lufthastighet sammen med bl.a. 2
personfaktorer: Personens aktivitetsnivå og bekledning.
Det atmosfæriske miljø - (luft som vi puster inn) som er av særlig betydning for respirasjon og sykelighet i luftveier og lunger. Gasser, damper, luktstoffer, partikler av levende organismer (pollen, bakterier, virus, muggsopper, alger m.v.), partikler av dødt biologisk eller uorganisk materiale (middrester, muggsopper, hudavfall, jord m.v.) og luftelektriske forhold (bl.a. statisk elektrisitet).
Det akustiske miljø - som er av betydning for akustikk, hørsel, lydoppfattelse og støypåkjenninger.
Det aktiniske miljø belysning, elektromagnetisk miljø og radioaktiv stråling (radon).
Det mekaniske miljø - som er av betydning for føle- og smertesans og bevegelsesapparatets funksjon.
Estetisk miljø - som omfatter om omgivelsene oppfattes som gode for våre sanser (syn, hørsel, lukt, smak, berøring og likevekt).
Psykologisk og sosialt miljø - Psykologiske forhold som omfatter samspillet mellom individet med de personlige og kulturelle forutsetninger den enkelte har.

Helseeffekter

Helseeffekter forbundet med dårlig innemiljø/inneklima er:

Bygningsrelatert sykdom (BRI – Building Related Illness) med økt hyppighet av:
- allergi og annen overfølsomhet i luftveiene forbundet med spesifikke allergener fra bla husmidd og kjæledyr
Kreft av passiv røyking og radon.
- Strålevernet har anslått at radon i boliger er medvirkende årsak til om lag 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i Norge, det vil si om lag 300 tilfeller per år ( http://www.stralevernet.no )
Luftfukterfeber

Symptomer og ubehag

«Sykt Bygg Syndrom» (SBS, Sick Building Syndrome). SBS omfatter subjektive plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Slike plager er opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø.

Symptomene er knyttet til opphold i en bygning, og er borte i helger og ferier. Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og «atopi» (tendens til allergi) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima.

De vanligste symptomene er:

tørre øyne
tett nese
unormal tretthet
hodepine

Effekter på trivsel, velbefinnende, produktivitet og læringsmiljø er påvist både av redusert luftkvalitet og termiske forhold i laboratoriestudier og i feltstudier.

Fuktskader i våre bygg og de helseproblemer dette medfører har vært kjent i lengre tid både i inn- og utland. På grunn av nye krav til bygningsmasse i plan- og bygningsloven i Norge har utfordringen fått ny aktualitet gjennom at vi bygger tettere og tettere boliger, ofte med stor fuktproduksjon innvendig og underdimensjonert ventilasjon, samt feil i bygge- og driftsprosessen.

WHO oppsummerer i sine retningslinjer for inneklima relatert til fukt og muggsopp at det er tilstrekkelig epidemiologisk evidens til å slå fast at brukere/beboere av fuktige og muggbefengte bygninger har en økt risiko for:

respirasjonssymptomer
luftveisinfeksjoner
forverring av astma
allergisk rhinitt og nyoppstått astma

Det finnes kun et fåtall intervensjonsstudier, men disse viser at utbedring av fuktproblemer kan redusere helseproblemer hos de som benytter bygget.

I reviderte anbefalte normer for inneklima konkluderer FHI med at fukt og muggsopp er assosiert med astmautvikling og forverring, pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rhinitt, eksem og symptomer fra øvre luftveier.

Forekomst

I følge en arbeidsmiljøundersøkelse i 2006 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det ansatte i Helse- og sosialtjenester som klager mest på inneklima på jobben der 39% av de ansatte er plaget av dårlig inneklima mer enn halvparten av tiden.

I undervisningssektoren er 36% av de ansatte plaget av dårlig inneklima sammenlignet med 28% i offentlig administrasjon og 19 % i finanssektoren. Kvinner synes å være mer utsatt enn menn (37% mot 24%), og nær 60 prosent av sykepleierne og 40–45 prosent av de andre store yrkesgruppene i helsevesenet og skoleverket rapporterer om dårlig inneklima en fjerdedel av arbeidstiden eller mer.

I en nordisk undersøkelse rapporterte 18% av 16190 spurte at de bodde i hus med fuktskader (16% blant de norske). De som bodde i fuktige hus hadde 27-80% økt risiko for ulike luftveissymptomer.

Radon

Radon er en radioaktiv gass (alfastråling) som kommer fra berggrunn med alunskifer eller uranrike granitter.

Gjennomsnittsnivået i norske boliger er 90 Bq/m3.

Strålevernet anslår at ca. 10% (175 000) av boligmassen har et radonnivå på >200 Bq/m3 som tilsvarer anbefalt øvre grenseverdi. Det er store geografiske variasjoner i radonnivå, både mellom kommuner, innenfor den enkelte kommune og selv mellom to nabohus.

Radon er nest hyppigste årsak til lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger er medvirkende årsak til om lag 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i Norge, det vil si om lag 300 tilfeller per år.

Eksponering og kartlegging

Det er vanskelig å påvise en sikker sammenheng mellom forurensninger i innelufta og eventuelle plager. Før man gjør målinger er det derfor viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til.

I de aller fleste tilfeller vil en god befaring i lokalene i samarbeid mellom bedriftshelsetjenestens fagpersoner, fagfolk på ventilasjonssystemet i lokalene og representanter fra bedriftene lettere kunne avdekke risikoforhold enn målinger.

Man kan eksempelvis undersøke om det røykes i deler av bygget, om det lukter vondt i noen rom, om det er muggflekker på gulv, vegger eller tak og om det er mye støv på hyller, skap osv. Det er også viktig med god og kyndig undersøkelse av ventilasjonssystemet og hvordan dette er dimensjonert og fungerer i forhold til aktiviteten i bygget.

Målinger knyttet til inneklima kan deles inn i to typer:
Den ene typen målinger omfatter enkle, men grunnleggende målinger. Denne type inkluderer måling av temperatur, luftfuktighet og CO2. Om disse målingene utføres riktig og sammen med en grundig befaring, vil de gi en god indikasjon på om inneklimaet i det aktuelle bygg er tilfredsstillende. Målte verdier kan sammenlignes med anbefalte normer for inneklima fra Folkehelsa og Arbeidstilsynets veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen.

Temperatur: I de årstidene da det er behov for oppvarming av arbeidslokalene, anbefales det at lufttemperaturen på arbeidsplassen holdes under 22°C. Individuell reguleringsmulighet må tilstrebes. Arbeidsplassen må om nødvendig skjermes mot varmestråling (sol, varmeprosesser), og mot kalde flater (strålingstrekk).
CO2: Med bakgrunn i indikatoregenskaper for dårlig luftkvalitet og luftbehov: 1800 mg/m3(maksimumsverdi)
Relativ fuktighet: Det settes ikke krav til luftfuktigheten. Normale årsvariasjoner i inneluften vil være fra under 20 % til over 60 % relativ fuktighet.
Radon: Tiltaksgrensen fra Strålevernet er på 100 Bq/m3, og øvre tillatte grense er 200 Bq/m3. Strålevernet foreslår at alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger

Den andre typen målinger, f.eks. av svevestøv, VOC (flyktige organiske forbindelser) og muggsoppsporer krever mer omfattende måleprosedyrer og en analysedel som krever laboratorier med høy kompetanse. Slike målinger og analyser er bare aktuelle i spesielle tilfeller hvor enklere tiltak ikke har ført frem.

Aktuelle lover, forskrifter og veiledninger

Lov om folkehelsearbeid inkluderer forskrift og veiledning om miljørettet helsevern som stiller krav blant annet til forhold knyttet til inneklima i ulike bygningstyper som skoler og barnehager. Brosjyre fra Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med inneklima på arbeidsplasser og innemiljøforhold som omfattes av arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et inneklima fri for helseskadelige, generende eller belastende forurensninger. Det eksisterer en temaside hos Arbeidstilsynet på dette.

Videre er hensynet til godt inneklima innarbeidet i byggeforskriftene. Kravene er forankret i plan- og bygningsloven og inkluderer bestemmelser som regulerer forhold med betydning for helsen.

Helseundersøkelse

Ved inneklimaproblemer tilsier all erfaring en trinnvis fremgangsmåte.

Begynn med å vurdere om det er sannsynlig at plagene kan skyldes opphold i bygningen eller boligen. Man bør forvente at plagene avtar når man er borte fra boligen. Det er også nyttig å merke seg om det er andre i boligen som har tilsvarende plager. Så langt det er mulig må man utelukke andre årsaker og eventuelt sykdommer. Det har vist seg vanskelig å sammenholde miljøfunn med eventuelle helseplager, f.eks. å finne konsistente sammenhenger mellom antigener fremstilt av de påviste muggsopparter og immunologiske funn hos de som oppholder seg i fuktige bygninger (se også Tidsskr Nor Legefor: http://tidsskriftet.no/article/1853314 )

Det finnes flere typer spørreundersøkelser om miljøfaktorer og ukentlige symptomer.

Ett eksempel på dette er de såkalte Ørebroskjemaene.

Forebygging

Folkehelsa har i rapporten «Anbefalte faglige normer for inneklima» listet opp noen viktige tiltak i det forebyggende arbeid på innemiljøområdet:

Benytt forebyggingsstrategi
Fukt og råteskader skal ikke forekomme i bygningskonstruksjonen
Synlig muggvekst eller mugglukt skal ikke forekomme innendørs. Tallfestet norm kan ikke settes.Porøse materialer tepper, isolasjon, bygningsplater, tekstiler, polstrede møbler o.l.) som har vært utsatt for fukt og mugg må vanligvis skiftes ut selv om fukten er tørket ut.
Sørg for god ventilasjon/frisklufttilførsel
Hold riktig temperatur
- I de årstidene da det er behov for oppvarming av arbeidslokalene, anbefales det at lufttemperaturen på arbeidsplassen holdes under 22° C.
Sørg for riktig belysning
Sikre gode lydforhold
Begrens dyrehold innendørs
Unngå røyking innendørs
- Ifølge lov om vern mot tobakkskader er det ikke tillatt å røyke i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, og i møterom og arbeidslokaler hvor to eller flere personer er samlet.
- Det har liten hensikt å iverksette andre tiltak før man har sikret at forurensning fra tobakksrøyk ikke er et problem.
Sørg for et skikkelig renhold
- Rengjøringsmetoder som binder støvet er bra.
- Tørre metoder må ikke virvle opp støv
- Det bør legges vekt på en behovsvurdert rengjøring, og hovedrengjøring
- Rengjøringsmidlene skal ikke være sterkere eller benyttes i større mengde enn strengt nødvendig for rengjøringen
- Rengjøringsmidler, bonemidler o.l. som kan innebære en helserisiko, skal være merket
Unngå høye radonnivåer innendørs:
- Eksempel på tiltak ved for høye nivåer;
  - forbedring av ventilasjonen i bygningen og/eller i grunnen
  - tette bygget mot grunnen (må ofte gjøres før man bygger for å sikre tett såle
    o http://www.nrpa.no/radon
Velg riktige materialer
- Materialer kan påvirke inneklimaet på grunn av mekaniske egenskaper, kjemisk sammensetning, eller
  dersom de utsettes for mye fukt eller høy temperatur.
- Noen eksempler på problematiske forhold er:
  o løse, nedsenkende himlingsplater med mineralullisolasjon (fiberavgivelse, støvdeponi)
  o ubehandlede betongflater (avgivelse av sementstøv)
  o teppegulv (støvdeponi, partikkelavgivelse, mikrobiologisk vekst, høye renholdskostnader)
  o avgassing fra bygningsmaterialer, maling og lakk m.v..
Sørg for rent bygg i byggeprosessen
Sørg for god forvaltning, drift og vedlikehold av byggene

Mer om temaet kan også leses i denne utgaven av Ramazzini.