Definisjoner

Muskel- og skjelettplager
Det er vanskelig å definere begrepet muskel- og skjelettplager, det er en sekk av mange diagnoser. Sykdommer som betegnes myalgier, tendinitter, nakkesmerter og lumbago er eksempler på diagnostiske betegnelser for muskel- og skjelettplager. De gir ofte betydelige subjektive plager og smerter, men en legeundersøkelse av slike pasienter avdekker ikke nødvendigvis objektive, målbare funn.

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager

Et annet problem er å definere hva som egentlig er arbeidsrelatert. En snever definisjon som vi ofte bruker i arbeidsmedisinen, er at det er plager som har sin årsak i uheldige forhold i arbeidslivet. Ser man litt videre på det, så kan gjerne en arbeidstaker ha en plage som har oppstått av helt andre grunner, men likevel kan det være viktig å se denne i forhold til arbeidssituasjonen. Det kan for eksempel være nødvendig å tilpasse arbeidsforholdene slik at arbeidstakeren som har denne sykdomstilstanden fortsatt kan jobbe. En funksjonsvurdering og tilpasning av arbeidet kan være viktig. Her relateres plager til arbeidet på en annen måte enn når det er snakk om årsak og virkning.

Ergonomi
Ergonomi defineres som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. Dette begrepet brukes mye i forebygging av muskel- og skjelettplager, og ergonomi er en egen utdanning i andre land. I Norge har fagfeltet lite ressurser, og vi har få utdannede ergonomer.

Forekomst

I arbeidslivet møter vi problemer relatert til muskel- og skjelettplager meget hyppig.

Man pleier å si at ca. en tredjedel av sykmeldinger og en tredjedel av uføretrygd i Norge skyldes muskel- og skjelettplager. Imidlertid er det generelt ikke lett å uttale seg om hvor hyppig arbeidsrelaterte muskel-skjelettplager egentlig forekommer, da vi ikke har gode registre eller offentlige statistikker å støtte oss til - ei heller enhetlig forskning. Den type forskning som er nødvendig for å finne ut forekomst av belastningslidelser er metodologisk meget vanskelig å utføre.

Muskel- og skjelettplager er vanskelige å definere, og de er sjelden objektivt påvisbare. Undersøkelser av slike tilstander er derfor prisgitt pasienten selv. Dette betyr at forhold som samarbeidsvillighet og personlighet hos den undersøkte blir vel så avgjørende for det som blir registrert som selve sykdomstilstanden. Dette er vanskelig å håndtere i forskningssammenheng.

rørlegger.png

Til sist kan nevnes at muskler, skjelett og ledd ikke bare påvirkes av ytre fysiske forhold som f.eks. tunge løft og feil arbeidsstilling. En rekke forhold antas å ha innvirkning.

Eksempler er: Kjemiske faktorer, medikamenter, røking, alkohol, kulde, trekk, vibrasjon, reumatiske sykdommer forøvrig, bindevevssykdommer, personlighet/psyke, fritidsaktiviteter/idrett, organisering av arbeid og genetisk utrustning.

Å kunne ta hensyn til så mange faktorer og skille ut den effekten som f.eks. en spesiell arbeidsstilling gir, er komplisert.

Det er bred enighet om at muskel- og skjelettplager er vanlig, og du kan lese litt mer om dette på Arbeidstilsynets sider.

Yrkesgrupper som ofte har muskelskjelettplager, er:

Bilmekanikere, bygningsarbeidere, bønder, elektrikere, fiskere, frisører, hjelpepleiere, malere, murere, musikere, renholdere og veiarbeidere.

Foreløpig ikke godkjent som yrkessykdom
Muskel- og skjelettplager er i sin alminnelighet ikke godkjent som yrkessykdom i Norge. Det er ingen spesiell arbeidsmedisinsk logikk i dette, det kommer av at dette er vanlige tilstander som rammer mange, og derfor vil det koste samfunnet mye dersom slike tilstander skulle bli kompensert for med yrkesskade-erstatning. Imidlertid er det mulig at noen få tilstander av muskel- og skjelettplager kan bli godkjent i fremtiden, det foreligger et forslag som skal politisk behandles. Dette gjelder primært enkelte sykdommer i skulder, albue, håndledd og kne. Dette vil kunne ha betydning for en rekke yrker med skulder-, arm- og håndbelastende arbeid.

Eksponering og kartlegging
Leger kommer ofte i kontakt med pasienter som har muskel- og skjelettplager av forskjellig art, og disse melder seg selv på legekontorene. Spørreundersøkelser eller målrettede helsekontroller av grupper kan være aktuelt for å finne ut hvor stort problemet er, for eksempel i en bedrift.

Det finnes egnende spørreskjema som kan brukes til kartlegging av muskel- og skjelettplager. Det mest vanlige er et skjema utviklet i Ørebro, der man blir spurt om lokalisasjon av plager og grad av plager («Ørebroskjema»). Det bør kun brukes dersom man har kompetanse mht. spørreskjemaundersøkelser og oppfølging av slike undersøkelser.
Spørreskjema deles av og til ut i forbindelse med helsekontroller. Det samme gjelder da; man bør ha kompetanse mht.bearbeiding og bruk av slike skjema. Dersom man har det, er dette en god måte å få til en målrettet samtale med arbeidstakeren om muskel- og skjelettplager sett i sammenheng med arbeidet de utfører.

Aktuelle lover og forskrifter

Arbeidstilsyent har utgitt "Forskrift om Utførelse av arbeid". Denne har flere kapitler som omhandler arbeidsmiljøforhold som kan være av betydning for utvikling av muskel- og skjelettplager. Eksempelvis omhandler Kapittel 18 i denne forskriften "Arbeid med utstyr til løfting". Imidlertid har dette kapitlet mest fokus på sikkerhet og forebygging av skader, ikke på muskel- og skjelettplager, men det er viktig å bruke løfteutstyr for å forebygge muskel- og skjelettplager, slik at dette kapitlet likevel har relevans for personer som har tungt arbeid der løfteutstyr trengs.

Kapittel 23 i denne forskriften omhandler Risikovurderinger, opplæring og informasjon ved manuelt arbeid. Dette kapitlet er mer direkte relevant for å forebygge muskel- og skjelettplager.

Arbeidstilsynets sider:

Det finnes også en "Arbeidsplassforskrift". Den har informasjom om krav til om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Denne forskriften stiller blant annet krav til utforming og innredning, lys, klima, ventilasjon, støy, atkomstveier, dører og porter, dagslys, utsyn og rømningsveier. Utforming av arbeidsplassene og lys kan være viktige faktorer for å forhindre utvikling av muskelskjelettplager.

Det er også relevant å nevne AML §12 "En skal tilstrebe å unngå ensformig gjentakelsesarbeid og arbeid som er styrt av samlebånd på en slik måte at arbeidstakere er forhindret fra selv å variere arbeidstakten". I praksis betyr dette at enhver arbeidsplass som faller inn under definisjonen på ensformig gjentakelsesarbeid skal søkes endret.

Litt ekstra om om arbeid over skulderhøyde
Tabellen under baserer seg på en vurderingsmodell fra Nordisk ministerråd, 1994.

Arbeid over skulderhøyde bør unngås fordi det krever statisk muskelarbeid og derfor vurderes som svært belastende. Dette er et eksempel på hvordan man kan evaluere en arbeidsstilling. Det krever tid, observasjon av arbeidssituasjonen og god kompetanse å få kartlagt en arbeidsstililng etter slike retningslinjer. Det gjøres i praksis av ergonomer og fysioterapeuter i bedriftshelsetjeneste, men det skader ikke at leger er klar over at slike gode vurderinger kan gjøres!

Arbeidsstilling	Svært belastende	Noe belastende	Lett belastende
Overarmet løftet frem	> 60 grader	20 - 60 grader	0 - 20 grader
Overarmer løftet ut	> 30 grader	10 - 30 grader	0 - 10 grader
Arbeid med hender	Over skulderhøyde	Skulderhøyde	Ca. albuhøyde

Arbeid i kategorien "svært belastende" bør unngås, dersom arbeidsstillingen gjentas flere ganger i minuttet og bør vurderes nærmere dersom den gjentas mange ganger i timen. Belastningene kan føre til smerter og etter hvert tendinitter i armer og skuldre, og kan også gi plager fra nakke og rygg.

Helseundersøkelse – oppfølging og behandling
Hva skal vi gjøre når vi får en pasient med muskel- og skjelettplager? Her er en skjematisk plan for dette:

1. Undersøke pasienten /anamnese – som alltid – og behandle.
2. I tillegg skal vi vurdere om årsaken kan ligge i arbeidslivet/uheldig ergonomi
  1. Allmennlege: Kan ringe BHT og diskutere saken, etablere samarbeid. Hvis bedriftene ikke har bedriftshelsetjeneste, er det mulig å få bistand via NAV til å få utført et arbeidsplassbesøk med ergonomisk vurdering av saken.
  2. Bedriftslege:
    1. Besøk på arbeidsplassen (helst med en kyndig person; fysioterapeut/ergonom)
    2. Observasjon og samtale med flere
    3. Mål: Identifisere problemet, for eksempel se etter:
      1. Tunge løft (eller annet tungt arbeid: Skyving og/eller trekking, forflytning, arbeid over skulderhøyde eller under
        knehøyde)
      2. Ensformig arbeid
      3. Uheldige arbeidsstillinger
      4. Tidspress, organisasjon
      5. Dårlig belysning
  3. Tiltak: Må iverksettes av bedriften selv, kan komme i gang av rapport/samtale/møte etter bedriftsbesøk.

Forebygging

For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi. Belastning er sunt og bevegelse er nødvendig. Det er feilbelastninger og stadig gjentatte, ensidige bevegelser vi har som mål å redusere, spesielt gjelder dette tungt og ensformig arbeid, og arbeid med uheldige arbeidsstillinger

Fjern årsaken til muskel- og skjelettlidelsen
- Unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige arbeidsstillinger
Finn eventuelt en erstatning
- Bruk hjelpemidler til tunge løft
- Bytt ut tunge objekter med lettere
- Få hjelp av andre
- Variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress
Opplæring
- Informasjon til ansatte og ledelse
- I mange tilfeller benyttes ikke hjelpemidler fordi de ansatte ikke har fått opplæring i å bruke disse
Som et fjerde moment kan nevnes at det er viktig å ha et helhetssyn på arbeidsplassen når det gjelder å forebygge muskel- og skjelettplager. Psykososiale forhold kan ha stor betydning for hvordan arbeidstakerne opplever situasjonen og i hvilken grad de klager eller ikke over arbeidets belastning. Det nytter ikke med all slags gode hjelpemidler for løfting hvis sjefen er en despot. Se denne morsomme videoen om det.

gulvlegger og limlegging.jpg