Definisjon

Arbeidstakere og -givere kan i sitt arbeid komme i kontakt med en rekke biologiske faktorer som mikroorganismer, cellkulturer, endoparasitter og/eller bioaerosoler fra disse produktene som kan medføre infeksjoner, allergier eller forgiftninger. Dette nødvendiggjør gode kartlegginger av eksponering og deretter risikovurdering for å avklare om det er fare for at de biologiske faktorene man kan påtreffe i arbeidet utgjør en helsefare.

For å utvikle infeksjonen trenger den biologiske faktoren å trenge igjennom vårt forsvar. Den kan gjøre det ved ulike måter: via åpne sår, stikkskader e.l. og gjennom inhalasjon. De biologiske faktorene vi her snakker om er definert på følgende måte:

- Mikroorganisme: Bakterier, sopp, virus og mikroskopiske parasitter
- Cellekulturer: Resultatet av in-vivo dyrkning av celler fra flerlevede organismer
- Endoparasitter: Parasitter som lever hele, eller deler av sitt liv i menneskekroppen
- Bioaerosoler: Luftbårne partikler som kan forårsake helseskade hos mennesker. Det kan være f.eks. sporer fra bakterier og/eller sopp.

Noen relevante klipp om mikroorganismer:

Eksempel på smitte

smittefvern styr.jfif

Helseeffekt

Arbeidsrelaterte infeksjoner er infeksjoner som du pådrar deg gjennom eksponering i arbeidslivet. Dette kan være gjennom å arbeide med syke pasienter (helsearbeidere), håndtering av smittefarlig materiale (laboratorieansatte, renholdsarbeidere), håndtere smittede personer (nødetater), håndtere smittede dyr/ dyreprodukt (bønder, slaktere, pelshandlere, veterinærer, personal i dyrebutikker/zoologiske hager osv), eller ved å arbeide i områder som har andre eksponeringer enn vi er vant med i Norge (flyktningehjelp, katastrofeområder, krigsområder osv).

Hvis uhellet er ute

Stikkskade i helsevesenet.

Førstehjelp:

Dersom det er spontan blødning anbefales det å klemme litt forsiktig for å tilstrebe litt blødning, dog ikke hvis blødning ikke er skjedd spontant.
Vask med såpe og vann i 10 min, deretter desinfiser med sprit
Vurdere spesifikke profylaktiske tiltak (dersom kjent hepatitt B- eller HIV-smitte)
Blodprøve av smittekilde (men krever kildens tillatelse). Denne kan tas neste morgen hvis stikkskaden skjer kveld natt og det ikke er mistenkt HIV-smitte. Ved mistenkt HIV-smitte er det en 1-2 timers tidsfrist for igangsetting av antiviral medikamentell behandling.
Blodprøve («nullprøve») av den eksponerte snarest mulig (i praksis neste virkedag)
Undersøkes for HBs-antigen, anti-HBc, anti-HCV og anti-HIV
Melde stikkskaden i henhold til interne rutiner
Ta minimum en oppfølgingsprøve etter 6 mnd, men i tillegg prøver etter 6 uker og 3 mnd hvis det er kjent blodsmitte hos kildeperson (HBV, HCV eller HIV).
Karantene som blodgiver i oppfølgingsperioden på 6 mnd
Evt, etter individuell vurdering, ta forhåndsregler for å hindre seksuell smitteoverføring (ved kjent blodsmitte).

Forekomst og eksponering

Når det gjelder forekomst så er det nok mange mørketall, men en studie fra Sverige viser at blant helsepersonell rapporterte 85 % å ha hatt et stikkuhell i løpet av en 10 års periode. Stikkskader skal meldes til arbeidstilsynet, og i deres statistikker fra 2010 er det opplyst om 575 stikkskader i Norske helse- og sosialinstitusjoner (totalt 2532 stikkskader totalt i ulike næringer). Det er også i 2010 meldt til arbeidstilsynet om 14 tilfeller av arbeidsrelatert infeksjons- eller parasittsykdom. DAYSY, som er forsikringsselskapenes felles register gir også ut årlige opplysninger om forekomst. Her er det i 2012 oppgitt 821 stikkskader som står for 4.8 % av alle yrkesskader meldt og 11 infeksjonstilfeller (0.4 % av yrkessykdommene).

Eksponering som fører til arbeidsrelaterte infeksjoner er mest vanlig i følgende yrkesgruppene:

Helsepersonell: direkte kontakt med infeksiøst materialet gjennom pasienter eller laboratoriearbeid (Hepatitt B og C virus, HIV, MRSA, Tuberkulose).

Personell som har kontakt med dyr eller dyreprodukter, jordbruk eller utøver reisevirksomhet til endemiske områder (Campylobakteriose, fugleinfluensa, harepest, miltbrann, musepest, ornitose, Q-feber, rabies, salmonellose, yersiniose).

Renovasjonsarbeidere (Hepatitt A, B og C virus, HIV, Leptospirose)

Vannforsyningssystemer, kjøleanlegg, VVS innstallasjoner

Legionella

Forårsakes av legionellabakterien som er vanlig forekommende i naturen, men i lave konsentrasjoner. Vekstforholdene bedres av ideell temperatur (20 – 50 °C), pH (6-7) og lave konsentrasjoner av Natriumsalter (<1.5%). Viktigste smittekilder er derfor kjøletårn, dusjanlegg, boblebad, kilder som avgir aerosoler (luftskrubbere, sprinkleranlegg, innendørs fontener, høytrykksspylere, befuktninsanlegg). Utbrudd har hyppig vært rapportert, i Norge er et eksempel på slikt utbrudd dokumentert i Fredrikstad/Sarpsborg. 103 syke og 11 døde.

Smittemåte: Legionella smitter med luft (fjerndråpesmitte). Ikke fra person – person. Vanligvis behøves høy dose for å forårsake sykdom, men ved nedsatt immunforsvar er nødvendig dose lavere.

Klinisk bilde: Milde eller ingen symptomer, Legionærsykdom gir initialt hodepine, muskelsmerter, slapphet, og ila dager utvikles høy feber, tørrhoste, pneumonisymptomer. Magesmerter og diaré kan forekomme. Pontiacfeber gir influensalignende symptomer, varer 2-5 dager.

Paraklinikk: Laboratorieprøver kan vise nedsatt nyrefunksjon ved Legionærsykdom.

Diagnostikk: Antigenpåvisning i urinprøve, agenspåvisning ved dyrkning fra ekspektorat, transtrachealaspirat, bronkalalveolarskylling. Ved Pontiacfeber stilles diagnosen med serologi. Meldepliktig til MSIS.

Behandling: Antibiotka. Erytromycin ved lett sykdom, kombinasjon av kinolon og et makrolid ved alvorlig Legionærsykdom. Pontiacfeber fordrer ingen behandling. Full godtgjørelse gies til behandling fra folketrygden. Det dekkes også forebygging og behandling av personer som ansees å være i særlig fare for smitte.

Forebygging:

Tiltak i hjemmet: Varmt nok varmt vann (70 °C), rutiner for gjennomspyling av dusjhodet med varmt vann etter dusjing, og 4 x i året med max varmt vann i 5 min, demontering og desinfisering av dusjutstyr 1 x i året. Boblebad har egne desinfeksjonsrutiner som bør følges. Rengjøring av luftfuktere. Høytrykksspylere bør tømmes helt etter bruk og lagres kjølig. Ved langtidslagring anbefales at utspyling av det første vannet skjer neddykket i en bøtte med vann for å unngå aerosoldannelse.

Tiltak ved reiser: Gjennomspyle dusj med varmtvann før dusjing, utsatte personer bør unngå SPA ved reiser, kontakt lege ved symptomer.

Tiltak bedrifter/andre: Gjennomføre tekniske tiltak for å fjerne årsak til mikrobiell vekst, forebygge mikrobiell vekst, gode skriftlige drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner. Miljøanalyser er av usikker nytte.

Utfyllende informasjon om Legionellose og ytterligere bakgrunn, tiltak, forebygging og regelverk kan leses på fhi.no sine sider.

Kartlegging

En lege som mistenker arbeidet som årsak til infeksjonen skal straks sende melding om dette til arbeidstilsynet.

Sentralt i Norges kontroll, bekjempelse og forebygging av smittsomme sykdommer er Statens helsetilsyn samt Fylkeslegeetaten som ivaretar tilsynsoppgaver.

På kommunalt nivå er det smittevernansvarlig lege og fylkeskommunalt utpekt sykehuslege. Meldepliktige infeksjonssykdommer som oppstår i en kommune skal meldes til SIFF av smittevernansvarlig lege.

Statens institutt for folkehelse (SIFF) gir ut ukentlige oversikter over antall mistenkte pasienter med meldepliktige infeksjonssykdommer. SIFF har også ansvaret for produksjon, kontroll og forsyning av vaksiner, sera og immunglobulin.

Det lokale næringsmiddeltilsynet og teknisk hygiene fører kontroll over drikkevann og matvarer.

Aktuelle lover og forskrifter

LOV 1994-08-05 nr.55: «Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)»

LOV 2011-06-24 nr.30: «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)»

Forskrifter

FOR 1960-02-19 nr.06: «Forskrifter om yrkessykdommer og infeksjonssykdommer som likestilles med yrkesskade»

FOR 1995-01-01 nr.100: «Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer»

FOR 1996-07-05 nr.700: «Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier»

FOR 1996-09-12 nr.903: «Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker»

FOR 1997-12-19 nr.1322: «Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen»

FOR 2003-06-20 nr.740: «Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling av smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisteret)»

Helseundersøkelse

I lov «Vern mot smittsomme sykdommer» oppgis det at når smittede personer kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smittsom sykdom i sitt arbeid eller i sin virksomhet og hensynet til smittevern krever det, kan departementet i forskrift fastsette:

At arbeids- eller utdanningssøkeren før ansettelse eller opptak skal gjennomgå undersøkelse som nevnt i §3-1

At arbeidstakeren eller skoleelever/studenter skal gjennomgå slike undersøkelser.

Et konkret eksempel er personer som har arbeidet i utlandet, eller vært innlagt i helseinstitusjon i utlandet og skal tiltre/gjeninntre i stilling i helseinstitusjon (unntatt er kliniske legespesialisttjenester, kliniske psykologspesialisttjenester, medisinske laboratorier, røntgeninstitutt, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste og opptreningsinstitusjoner). Disse skal før tiltredelse/gjenninntredelse gjennomgå undersøkelse for antibiotikaresistente sykdomsfremkallende bakterier.

Videre er det også i Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 6-11 beskrevet krav til ev helseundersøkelse av arbeidstakere som er eksponert for biolgiske faktorer. Lovverket fastslår at arbeidstakere som har en arbeidssituasjon som krever mer enn vanlig hygieniske tiltak (håndvask, forkle, arbeidstøy) skal ha tilbud om en egnet helseundersøkelse.

Forebygging

På tross av at man har vaksinasjonsprogrammer mot en del sykdommer, og retningslinjer for håndtering av smitte så er også det personlige ansvaret viktig for å forebygge at smitte oppstår eller spres.

Primært forebyggende tiltak: Samfunnsmedisinske tiltak (vaksinasjonsprogram, miljøtiltak som bekjempelse av smittebærende dyr eller infeksiøse agens i arbeidsmiljøet).

Sekundært forebyggende tiltak: Dette gjøres der det infeksiøse agens ikke lar seg fjerne. Eksempler kan være ventilasjonstiltak, rutiner for håndtering av prøver osv.

Tertiært forebyggende tiltak: Den enkeltes ansvar. Personlig hygiene, håndvask, personlig verneutstyr, undersøkelse før ansettelse av evt smittsomme sykdomer (eksempel MRSA).

Vaske hender.jpg

Mer om forebygging og smitte i arbeidslivet kan leses om hos Norsk forening for arbeidsmedisin, en underforening av legeforeningen, i bladet Ramazzini, årgang 2008, nr.1

Yrkesvaksinasjon

En del yrker er også pålagt vaksinasjoner pga smitterisiko og det heter seg da i lovteksten at «Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Berørte arbeidstakere skal gis skriftlig informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen.» Det er anbefalt at tilbudet om vaksine gis skriftlig og at arbeidsgiver har oversikt over hvem som har takket ja og nei for å kunne benytte dette i sin risikostyring. Se også utfyllende side om dette på FHI, ev i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 6-12.

Hver arbeidsplass må selv få sine potensielle smittekilder og forebyggende tiltak vurdert av kompetent personell. To enkle eksempler er gitt under:

Vaksine	Eksempler på yrker
Tuberkulose	Helsepersonell og helsefagstudenter som har direkte pasientkontakt. Laboratoriepersonell i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk Bistandsarbeid Annen helsetjenestearbeid med økt risiko for tuberkulosesmitte Fengselsomsorgen Flyktningemottak
Hepatitt B	Yrkesutsatt for smitte er helsepersonell, politi, brann, ambulansetjeneste, renovasjon m.fl.
Hepatitt A, Meningokokk, Rubella, Tetanus, Polio, Difteri, Rabies		Kan også være aktuelle

Reiser til utlandet

Pga den stadige endrete verdenssituasjonen der sykdomsutbrudd, eller fare for utbrudd vil endre seg ut fra politisk situasjon, naturkatastrofer m.m. vil det være vanskelig å gi en dekkende oversikt over nødvendige tiltak ved arbeid i eller reise til utlandet. WHO gir regelmessig ut «International travel and health» som informerer om smittsomme sykdommer hvert år.

SIFF fastsetter ut fra den aktuelle situasjon vaksinekrav for utenlandsreise til de forskjellige land. I god tid før avreise (8 uker) anbefales det å kontakte infeksjonsforebyggende kontor, smittevernansvarlig lege i kommune, Legekontor for sjømenn eller BHT som har løpende informasjon om de ulike krav og tiltak.

For øvrig finnes mange nettsider med informasjon, men en meget god offisiell side er: http://www.landsider.no/ som utenriksdepartementet driver.

Noen utvalgte vaksiner

Vaksine	Område/ arbeidere	Anbefaling
Gulfeber	Afrika, Syd- og Mellom Amerika	Én dose, vaksinasjonssertifikat gyldig frå 10. dag – 10 år.
Kolera	Ved arbeid under primitive sanitære forhold	Anbefalt vaksinasjon, men ikke obligatorisk. Beskytter 80 % første halvår.
Japansk encephalitt	Visse strøk i sørøst-Asia, India, Kina og Korea	Anbefalt ved langvarig opphold i landlige miljø hvor viruset er endemisk
Skogflått-encephalitt	Østerrike, Ungarn, Russland, mellom-Europa og land rundt Østersjøen	Skogsarbeidere, orienteringsløpere, speidere m.fl. som over lengre tid skal oppholde seg i skogsområder.
Flekktyfus, tyfoidfeber	Noen særlig utsatte strøk (høyendemiske områder)	Ved lengre opphold er det anbefalt, men ikke obligatorisk.
Rabies	Høyendemiske områder	Profylaktisk brukes til spesielt utsatte arbeidstakere (forstfolk og veterinær) ved lang tids arbeid i slikt område.
NB: poliomyelitt, difteri, tetanus, meslinger, hepatitt B, tuberkulose	Helsepersonell, eller opphold i høyendemisk område	Vaksinasjonsprogrammet kan trenges å bli komplettert.
Hepatitt A	Høyendemisk område	Gammaglobuliner kan gies, beskytter 90 % i 4-6 uker. Vaksine gir beskyttelse i 1 år.
Malaria	Høyendemisk område	Profylaktiske medikament
Influensa	Varierer ut ifra situasjon	Varierer ut ifra situasjon, viktig å huske i yrker hvor man kan smitte andre (pleieyrker, legemiddelproduksjon osv)

Noen utvalgte yrker og arbeidsrelaterte infeksjoner.

Yrke	Arb.rel. infeksjon	Helseeffekt, Diagnose, Behandling, Smittemåte og Forebygging
Helse	Tuberkulose	Primærinfeksjonen er som regel klinisk stum, men etterlater ofte forkalkninger i lymfekjertlene. Aktiv sekundær infeksjon umiddelbart eller ila mange år. Karakteristisk tørr hoste, men ellers likt lungebet. Diagnose ved påvist tuberkelbasill i mikroskop eller dyrkning. Behandles med medikamentell kombinasjonsbehandling over 3-6 mnd. Smitter som regel ved dråpesmitte ved lungetuberkulose. Helsearbeidere er pliktet til å gjennomgå tuberkulintest innen 3 mnd før tiltredelse, spesielle regler for overvåking av tuberkulinstatus finnes for arbeidstakere på skip, plattformer, forsvaret, barneomsorgspersonell.
	Hepatitt B	Inkubasjonstid 2uker – 6 mnd, influensalignende symptomer. 30% utvikler forstørret lever som gir smerter under hø costalbue, gulsott, mørk urin og lys avføring. 90% blir friske ila 4 mnd. 5% utivkler kronisk leverbetennelse. Påvist antistoff 2-4 mnd etter smitte diagnostiserer sykdommen. Behandlingen er symptomatisk. Den smitter med blod/kroppsvæsker som blir innpodet ved stikk, skader, åpne sår, sprut i øyne og samleie. Forebygges med vaksine. Revaksinasjon ved fortsatt indikasjon etter 10 år. Anbefalt vaksine (kirurger, jordmødre, operasjonssykepleiere, bioingeniører, laboratorie-, anestesi-, obduksjons- og tannhelsepersonell).
	HIV/ AIDS	Svært varierende inkubasjonstid. 7-10 år i gjennomsnitt før man utvikler AIDS som er karakterisert av immunsystemsvikt. Diagnose kan stilles 2-6 uker etter smitte ved påvisning av antistoff i serum. Behandlingen retter seg mot bekjempelse av infeksjoner og svulster og å bremse nedbrytningen av immunforsvaret. Smittemåten er innpoding av viruspartikler i blodomløpet (seksuell aktivitet, sprøyter, skader, fra infisert mor til barn under fødsel og gjennom morsmelk). Forebygges ved testing av blodprodukter, informasjon og begrensning av smitte.
Bønder	Anthrax Sjelden i Norge	«Miltbrann». Hudinfeksjon med byller og/eller lungesymptom. Diagnostiseres ved påvist bakterie ved dyrkning. Behandles med penicillin i store doser. Smitter ved direkte kontakt med infisert dyrehud, ull eller inntak av infisert næringsmiddel. Vaksinasjon er mulig, identifisering av infiserte dyr er viktig.
Arbeid med fugler	Chlamydia psittaci	«Papegøyesyke». Inkubasjonstid 4-15 dager. Feber, hodepine og påfallende nedsatt allmenntilstand samt tørr hoste. Muskel- og leddsmerter. Vanlig varighet 1-3 uker, men kan ha en lang rekonvalens med unormal tretthet. Diagnose med påvist antistoff i serum. Behandling med antibiotika. Smitter fra syke fugler (kan være asympt.) ved inhalasjon av avføring.
Arbeid med fugler	Lopper	Vanligst i Norge er fugleloppen Ceratophyllus gallinae. Disse finnes i fuglereir, under takstein og i veggventiler. Kan ikke formere seg inne i bolighus pga for høye temperaturer. I Norge finnes også ekornloppe, mus/rotteloppe og piggsvinloppe. Sporadisk innføres katte- og hundeloppe fra utlandet som er plagsom da de formerer seg innendørs. Gir purpurflekker evt med en sentral papulovesikkel og omgivende erytem. Kløe. Vanligst om våren. Kløestillende salve hjelper, dør ila 1-2 uker. Forebygges ved fjerning, støvsuging, sprøyting, frysing av tøy osv.
Arbeid med hester	Tetanus	Toxinet fra bakterien tetanus som finnes hos tarmkanalen hos dyr og i jord. Mest utbredt i jordbruksland i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Smitte gjennom sår/stikk. Inkubasjonstid 4 dager – 3 uker. Gir først smertefulle muskelkramper i kjeve/nakke, deretter utbredt til kroppen. Behandling med muskellamende medikament (Curare), respiratorbehandling i alvorlige tilfeller. Beroligende og muskelavslappende med er ofte nok. Vaksineres i barnevaksiansjonsprogram, booster ved førstegangstjeneste og hvert 10 år ved reise, eller yrke med økt risiko.
Lærere, barnehage personal	Lus	Kroppslus er svært sjeldent i Norge, men hodelus forekommer ofte som utbrudd i skoler, bhg, spesielt om høsten. Ikke assosiert med dårlig hygiene. Smitte skjer først og fremst ved direkte hodekontakt, kun marginal sjanse for smitte ved bytte av luer o.l. Flatlus overføres som regel seksuelt, men kan også overføres via håndklær/sengetøy. Gir kløe 3-4 mnd etter infestasjon. Påviste egg/lus ved inspeksjon. Behandles med lusemiddel, kjemming av hår med fin kam. Pga resistensutvikling anbefales Malation liniment (ikke gravide og barn < 1 år). Kjemming meget viktig. Ved utbrudd må alle sjekkes, ikke bare de som klør, og de med påvist lus behandles.

Slaktere	Tularemi	«Harepest». Gir feber, hodepine og brekninger deretter små sår spesielt på hender og hovne regionale lymfeknuter. Kan gi pneumonilign bilde ved inhalasjon som smittemåte. Diagnostiseres ved påviste antistoff og behandles med antibiotika. Smitter ved direkte kontakt med smittebærende dyr. Forebygges ved hansker/munnbind, vaksine for utsatte laboratoriepersonell.
Endemisk arbeid	Kolera	Dramatisk forløp med vannaktig hyppig diaré og oppkast, så voldsomt at den kan føre til dødelig væskeubalanse ila timer. Oftest mildere forløp. Diagnose ved påvisning av bakterie i avføring eller oppkast. Behandling med væske- og elektrolytter samt antibiotika. Smitter fekal-oralt. Utskillelse av bakterien varer fra noen dager – måneder etter utbrudd, derfor må kontakter av pasienten isoleres i 5 døgn med bakteriologiske prøver for å hindre spredning. Antibiotikaprofylakse til familie. Koleravaksine til reisende til høyendemisk område.
Endemisk arbeid	Difteri	«Ekte krupp». Alvorlig akutt betennelse i mandler og hals, livstruende komplikasjon med endokarditt og/eller nervelammelser. Diagnose ved påvist bakterie i utstryk fra mandler/hals. Behandles med antibiotika. Smitter ved dråpesmitte. Er i barnevaksinasjonsprogrammet som har ført til at den i praksis ikke sees i Norge, men obs uvaksinerte og ved reise.
Andre arbeidsrelaterte infeksjonssykdommer å ha i bakhodet: Brucella; mest vanlig midtøsten, Afrika, Asia, Sør-Amerika og Sør-Europa (Hellas), utsatt gruppe er bønder, dyrleger og slaktere Shigella; dysenteri, kan opptre i områder med dårlige sanitære og hygieniske forhold Salmonella; fjærkre, gnagere og husdyr(katt og hund), spres pga utilstrekkelig varmebehandling, vasking i forurenset vann, dårlig hygiene Stafylokokker; sykehusinfeksjoner. Gr.A Streptokokker; Yrkesrelatert gir den ofte manifestasjon på fingrene. Spesielt utsatt er slaktere og fiskehandlere med sår på hendene uten hanskebruk. Hepatitt A; «sykdom av skitne hender». Nord-Afrika, Midt-Østen og Mellom-Amerika. Poliomyelitt; Ved reise til høyendemisk område og >10 år siden sist dose. Rubella; Risikofylt for gravide i første trimester. Cytomegalo; Risikofylt for gravide i første trimester.