Helseskader etter kjemikalieeksponeringer regnes fortsatt som et betydelig arbeidsmiljøproblem i Norge, eksemplifisert gjennom tallrike oppslag i media
de siste årene om blant annet tannlegeassistenter, oljearbeidere, flypersonale og laboratorieansatte. Slike skader kan være av en alvorlighetsgrad som tilsier at dette fortsatt bør være et prioritert felt for tilsyn, forebyggende innsats og forskning. I tillegg til store belastninger for de som rammes, påfører
det også samfunnet store kostnader årlig. I hvilken grad kjemikalier i arbeidsmiljøet er skadelige, avhenger av kjemikalienes egenskaper, måten vi kommer i kontakt med dem på, og graden av slik kontakt. Mange av farene ved helsefarlige kjemikalier er kjent, og det er iverksatt tiltak som har redusert eller
fjernet eksponeringen i dagens arbeidsliv. Samtidig er det klart at det fortsatt finnes kjemikalier som kan føre til helseproblemer selv i små mengder, mens andre stoffer i arbeidsmiljøet utgjør en lav risiko. Akutte forgiftninger forekommer imidlertid sjelden i dagens norske arbeidsliv.

Forekomst

Kjemisk eksponering forekommer ofte der det blir utviklet høy varme, og der det blir brukt stoffer som fordamper lett. I 2009 svarte over 7 prosent (tilsvarer omkring 200.000) av alle yrkesaktive i Norge at de ble utsatt for «støv, gass eller damp» mesteparten av arbeidstiden. Andelen yrkesaktive som oppgir at de har slik eksponering er halvert over de siste 10–15 årene, men det er stor variasjon mellom yrkesgruppene i forhold til hvor stor grad av kjemisk eksponering de har. Metaller og metallforbindelser kan være meget skadelige, for eksempel og allergi- eller kreftfremkallende. Omtrent 25 prosent av gruppen mekanikere, sveisere, plate- og verkstedsarbeidere svarer at de blir eksponert for metallstøv eller metallrøyk en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer (for eksempel sveiserøyk eller bly-, krom-, nikkel-, sink-, aluminium-, kobber- eller tinnstøv). Gasser og damper kan, avhengig av den kjemiske sammensetningen, være slimhinneirriterende, allergifremkallende, etsende, reproduksjonstoksiske eller medføre kreftfare. (Damp er gassformen av stoffer som er faste eller flytende ved vanlig trykk og temperatur). Eksponering for gass og damp forekommer ofte ved bruk av organiske løsemidler (for eksempel white spirit, terpentin, toluen og alkoholer) i forbindelse med sveising, arbeid i smelteverk, i laboratoriearbeid i petroleumsindustrien og i annen kjemisk eller håndverksmessig virksomhet.. Nær 25 prosent av prosessoperatørene i industrien oppgir at de blir utsatt for gasser og damper i en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer (for eksempel ammoniakk, saltsyre, klor, nitrøse oksider, formaldehyd, het vanndamp eller løsemidler). Andre utsatte yrkesgrupper er: frisør (16 %), rørlegger/bygg håndverker (15 %) og kokk/ kjøkkenassistent (14 %).

Eksempel: Kjemisk helsefare ved sveising

Sveising er en prosess for å sammenføye materialer ved sammensmelting, og medfører risiko for å bli eksponert for en rekke helsefarlige stoffer. Ved sveising varmes arbeidsstykkene opp. Varmen frigjør stoffer som befinner seg i metallet det sveises på, i tilsettingsmaterialet og i maling, lakk etc. som metallet kan være behandlet med. Disse stoffene kan man puste inn i form av sveiserøyk. Hvor mye sveiserøyk som dannes og hva røyken inneholder, avhenger av sveisemetoden, tilsettingsmaterialet, hva man sveiser på og hva metallet er behandlet med. Hvis man puster inn partikler og gass fra sveiserøyk og slipestøv, vil det irritere luftveiene. Kroniske lungesykdommer som astma, bronkitt og emfysem kan ha sammenheng med arbeid av denne typen over tid. Det finnes en rekke ulike sveisemetoder, bl.a.:

Gassmetallbuesveising (MIG og MAG) gir mye sveiserøyk, nitrøse gasser, karbonmonoksid og noe ozon.
Lysbuesveising med dekkede elektroder (MMA) gir røyk som inneholder mye metallforbindelser som jern og mangan
Gasswolframsveising (TIG) gir mye ozon og noe nitrøse gasser

Man må være spesielt oppmerksom når det sveises på overflatebehandlet materiale, f.eks. malte metallrør. Maling og lakk kan inneholde stoffer som bly og isocyanater, og disse vil frigjøres når stoffene varmes opp. Ved sveising på rustfritt/syrefast stål inneholder sveiserøyken seks- og treverdig krom og nikkel. Det er viktig at man er oppmerksom på hvilke farlige kjemikalier som dannes ved sveising, slik at man kan beskytte seg og unngå etseskader. Under finnes en tabell med oversikt over en del vanlige stoffer, når de dannes og hvilke helseskader de kan gi over tid.

STOFF	DANNES VED	HELSEFARE
Aluminiumstøv	Sliping på ulike typer legeringer med aluminium som en av komponentene	Irritasjon av luftveiene, astma.
Bly	Sveising og sliping på materiale som er behandlet med visse typer maling. Mest aktuelt på eldre jernkonstruksjoner behandlet med blymønje.	Skadelige effekter på blod og nervesystem. Blykolikk, nyreskade. Hos gravide: Fosterskade og abort.
Cyanider	Sveising og sliping på lakk isolasjonsmateriale som inneholder polyuretan.	Cyanider er meget giftige.
Epoksy	Sveising og sliping på overflate.	Epoksy kan gi luftveisallergi og allergisk kontakteksem. Ved sveising på epoksy kan det dannes nedbrytningsprodukter som er farlige å puste inn.
Fosgen	Sveising på materiale som avfettet med klorerte løsemidler som for eksempel trikloreten (tri).	Fosgen er en meget giftig og etsende. Lett irriterende ved lave (ca. 5 – 10 ppm). Høye konsentrasjoner (over ca. 90) etser lungevevet og gir rask død ved kvelning.
Isocyanater	Sveising og sliping på og ved polyuretanskum	Irriterer øynene, luftveiene og huden. Astma og bronkitt. Eksem
Jern - Jernoksid	Sveising og sliping på jern og stål	Økt bindevevsdannelse i lungene, såkalt siderose (jernlunge). Siderose kan gi lett hoste, men antas ikke å gi alvorligere skader.
Karbonmonoksid (CO)	Kan forekomme der karbondioksid (CO2) brukes som dekkgass ved sveising. Sveising i trange rom med dekkede elektroder.	CO bindes lettere til blodet enn oksygen, noe som fører til oksygenmangel i cellene. Symptomene varierer med konsentrasjon og varighet, fra trøtthet og redusert konsentrasjonsevne, via blant annet hodepine, svimmelhet og forstyrrelser i hjerterytmen til bevissthetstap og død.
Krom	Sveising og sliping på rustfritt stål	Irritasjon av luftveiene, allergisk kontakteksem, bronkitt, støvlunge, lungekreft (6-verdig krom)
Mangan	Sveising og sliping på de fleste typer stål	Nerveskader, spesielt symptomer på Parkinsons sykdom (skjelving)
Nikkel	Sveising og sliping på rustfritt stål	Irritasjon av luftveiene, hull på slimhinne i nesen, allergisk kontakteksem, kroniske infeksjoner i luftveiene, kreft i lunger, nese og strupe
Nitrøse gasser - nitrogenoksid og nitrogendioksid	Utvikles ved høye temperaturer	NO omdannes ofte til NO2. virker etsende på slimhinnene, irritasjon på luftveiene og nedsatt lungefunksjon NO2 kan gi lungeødem ved kortvarig, men høy eksponering.
Organiske løsemidler	Avgass ved rengjøring av arbeidsstykker.	Eksem, hodepine.
Ozon	Dannes spesielt ved TIG-sveising, men også noe ved MIG- og MAG-sveising.	Lave konsentrasjoner: En stikkende/brennende følelse i halsen, smerter i brystet, problemer med å puste. Høye konsentrasjoner: Lungeødem.
Sink - Sinkoksid	Sveising og sliping på galvanisert materiale.	Irritasjon i nese og hals. Sinkfeber eller metallfeber. Symptomene likner på influensa, men varer bare et døgn.

Arbeidstilsynet har laget informasjon om kjemisk helsefare ved sveising.

Bly

Eksponering for bly kan forekomme ved metallstøperier og smelteverk, i akkumulator-industrien, ved maling med blyholdig maling, ved sveising og skjæring av metall malt med blyholdig maling, ved tilvirkning av emalje-, messing-, tinn- og bronsegjenstander, ved håndtering av skrap, ved tilvirkning av glass, keramikk og visse plasttyper samt ved tilvirkning og bruk av ammunisjon. Metallisk bly og blyforbindelser, både uorganiske og organiske, er giftige, noen er kreftfremkallende. På overflaten av metallisk bly dannes det alltid blyoksid. Dette er i pulverform og overføres lett til fingrene ved berøring, slik at bly kan tilføres kroppen i forbindelse med spising, røyking etc. Den personlige hygiene og særlig håndhygienen, er derfor meget viktig ved bly-arbeid. Selv om bly er faset ut i mange sammenhenger, vil det fortsatt være fare for eksponeringer pga. varmt arbeid med eksisterende metalliske produkter som inneholder bly. Dette gjelder også dersom skrapjernet og metallproduktene er overflatebehandlet med bly-holdige produkter.

Bly tas opp i kroppen hovedsakelig ved innånding eller svelging. Den biologiske halveringstiden for bly i blod er normalt ca. en måned, dersom man ikke har store deponier av bly i kroppen på grunn av tidligere eksponering for bly. Bly lagres i skjelettet, og halveringstiden for bly i skjelettet er forholdsvis lang, 10 år eller mer.

Grenseverdien for bly i arbeidsatmosfæren er 0,05 mg/m3.

Helseeffekter av bly

Akutt blyforgiftning kan oppstå ved innånding av høye konsentrasjoner. Dette kan forekomme ved sveising/skjæring av metall dekket med blyholdig maling eller annet blyholdig materiale. Symptomer på forgiftning kan være magesmerter (blykolikk), tretthet, hodepine, irritabilitet og andre symptomer fra nervesystemet. Akutt blyforgiftning kan også oppstå ved inntak av bly gjennom munnen. Akutt yrkesmessig blyforgiftning forekommer heller sjelden.
Langvarig eksponering for bly kan påvirke blodet, det perifere og det sentrale nervesystemet, samt nyrene. Bly bindes til cellemembranen hos de røde blodcellene og til hemoglobinet. Dette medfører flere effekter på blodet. En tidlig effekt forbundet med økt blykonsentrasjon, er nedsatt hemoglobinproduksjon og forkortet levetid for de røde blodcellene. Det kan føre til anemi.
Skade på det perifere nervesystemet medfører nedsatt nerveledningshastighet.
Skade på sentralnervesystemet med virkning på hukommelse, reaksjonshastighet og oppfatningsevne, er påvist ved lengre tids eksponering for bly.
Et foster kan få hjerneskader ved nivåer av bly i blodet som er ufarlige for moren. Bly passerer via morkaken til fosterets blod. Bly utskilles i morsmelk. Skade på sentralnervesystemet hos små barn er påvist ved blodblyverdier ned til 0,5 mikromol/l blod. (Kvinner som ønsker å bli gravide eller som ammer, bør derfor ha nivåer av bly i blodet under 0,5 mikromol/l blod).
Bly kan gi skade på arveanlegg og forplantningsevne hos både kvinner og menn (nedsatt fertilitet, abort, for tidlig fødsel, dødfødsel eller lav fødselsvekt hos barnet).
Flere blyforbindelser er klassifisert som kreftfremkallende, jf. Forskrift om stoffliste, risiko- og sikkerhetssetninger m.v.

Når det gjelder konsentrasjonen av bly i blodet, er det pr. i dag vanskelig å definere en entydig nedre grenseverdi som medfører helseskader. De grenseverdiene som er gitt i forskriftenes kapittel 3 under de forskjellige paragrafene, er satt ut fra dagens medisinske kunnskap.

Medisinsk kontroll ved bly-arbeid

Målinger av blyinnhold i fullblod kan brukes som metode for å overvåke pågående eksponering for bly. Alle arbeidstakere med mulig bly-eksponering skal undersøkes regelmessig:

Ved mulig eksponering for bly måles mengden av bly i blod hos alle
Fortsatt kontroll av blodbly-verdier hver 3. mnd
- Dersom tre etterfølgende kvartalskontroller viser verdier lavere enn 0,5 μmol/l for kvinner i fertil alder, og 1,0 μmol//l for øvrige arbeidstakere, kan kontroll av blyinnholdet i blod foretas en gang pr. år så lenge eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede.

Arbeidstilsynet har laget en god veiledning på helseundersøkelse av arbeidstakere utsatt for blyeksponering.

Kvikksølv

Kvikksølv forekommer i naturen både som organisk og uorganisk kvikksølv. Uorganisk kvikksølv finnes både i metallisk form og i ioneform (en- eller
toverdige salter). Uorganiske kvikksølvforbindelser anvendes bl.a. i legemiddelindustrien, ved fremstilling av pesticider og i visse typer maling, spesielt for å hindre algevekst. Metallisk kvikksølv anvendes i batterier, diverse instrumenter og apparater, som katalysator i kjemiske prosesser (f.eks. i klorfabrikker), til fremstilling av neonrør og inngår i tannfyllingsmaterialet amalgam. Spilt kvikksølv fordeler seg i talløse smådråper som fordamper og gir betydelig forgiftningsfare. I arbeidsmiljøet skjer eksponering for metallisk kvikksølv som damp i hovedsak via luftveiene. Kvikksølv kan tas opp via huden, men i begrenset utstrekning. Kvikksølv kan passere placenta. Da metallisk kvikksølveksponering er mest relevant i arbeidsmedisinen, er det sykdom i nervesystemet i relasjon til denne type som omtales her.

Tannhelsepersonell i Norge har i varierende grad blitt eksponert for kvikksølv ved tilberedning av tannfyllingsmaterialet amalgam som er en legering mellom kvikksølv og andre metaller. Høyest eksponering er påvist i materiale fra 1960-tallet. Kvikksølv forekommer også i små mengder i olje og gass, men eksponeringen blant oljearbeidere har vært lav, spesielt siden 1988.

Som følge av den utstrakte utfasingen av produkter og prosesser som involverer kvikksølv, er det få arbeidstakere i dag som potensielt kan eksponeres for kvikksølv gjennom sitt arbeid, og der det kan skje, vil konsentrasjonene av kvikksølv være lave. Fra 2008 er det innført et generelt forbud mot produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av kvikksølv. Dette betyr at det heller ikke lenger er tillatt å gjenvinne kvikksølv fra kvikksølv-holdig avfall i Norge, en prosess som har vært forbundet med potensiell kvikksølv-eksponering.

Arbeidstilsynet har fastsatt en administrativ norm for kvikksølv og kvikksølvforbindelser på 0,02 mg/m³ og 0,01 mg/m³ for alkylforbindelser av kvikksølv i luft.

Helseeffekter:

Kvikksølvforbindelser kan gi skader på sentralnervesystemet, nyreskader, fosterskader, samt gi kontaktallergi. Disse skadene kan oppstå ved kronisk eksponering selv til lave konsentrasjoner ved at det akkumuleres i kroppen.
Noen av de mest vanlige tidlige symptomer på kronisk kvikksølvforgiftning er uspesifikke symptomer (tretthet, nedsatt appetitt, irritabilitet) og psykiske forstyrrelser (angst, uro, depresjon). Dernest kommer sviktende hukommelse, søvnproblemer og personlighetsendringer.
Et forstyrrende moment er at også mange andre uspesifikke symptomer kan være til stede samtidig, og gjøre det vanskelig å forstå hva slags sykdomstilstand som foreligger.
De fleste pasientene utvikler symptomene gradvis og over lang tid, og det kan ta år før diagnosen blir stilt. Tilstanden kan videre utvikles til å omfatte tremor, synsfeltsforstyrrelser, og sensorisk polynevropati. Psykoser kan utvikles ved svært høye eksponeringer, og demenslignende tilstander er også beskrevet. Det er typisk for denne pasientgruppen at de også utvikler forskjellige andre symptomer fra andre organsystemer. Pasientgruppen har oftest et sammensatt symptombilde. Variasjonen i symptombildet gjør at det er vanskelig å stille diagnosen. Noen pasienter beskriver at de utviklet symptomer ganske raskt etter eksponeringsstart. Andre beskriver at symptomene ikke viste seg før etter svært mange års eksponering.
Det er stor individuell forskjell mht. prognosen av kvikksølvforgiftning. Noen blir bedre etter at eksponeringen opphører, andre ikke. Det er ikke holdepunkter for at debut av symptomer etter opphørt eksponering kan tilskrives tidligere kvikksølveksponering.

Kontroll med kvikksølveksponering

Kvikksølvnivået i urin er den beste biologiske indikator på den samlede eksponering for kvikksølv for de foregående måneder og uansett opptaksvei.

EUs anbefalte grense for kvikksølv i urinen er i dag 200 nmol/l.

I «Håndbok for bedriftshelsetjeneste» anbefales følgende referanseverdier for morgenurin ved overvåking av arbeidstakere:

Gravide: HgU<50 nmol/l. I praksis vil dette som regel bety at gravide ikke skal ha arbeid som medfører kvikksølveksponering.
Alle andre arbeidstakere (inkl. fertile kvinner): Utlufting/tiltak skal settes i verk ved HgU-verdier over 100 nmol/l. Målsettingen bør imidlertid være at man tilstreber HgU-verdier under 50 nmol/l.

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har oversikt/arkiv over eldre prøveresultater mht. kvikksølv i urin, og det kan være aktuelt å innhente svar på slike prøver herifra. Prøvesvarene må imidlertid brukes med forsiktighet, og man må finne ut om slike prøver ble tatt under relevante arbeidsforhold. Rapporter fra STAMI gir for øvrig verdifulle oversiktsdata over kvikksølveksponering generelt i forskjellige yrkesgrupper. I tillegg har STAMI laget en veiledning for arbeid med metallisk kvikksølv.

Kadmium

Eksponering

Visse arbeidsoperasjoner representerte tidligere en risiko for kadmiumpåvirkning, for eksempel ved framstilling av NiCd-batterier og ved sveising av kadmiumholdige metaller er det fare for eksponering. Inhalering av kadmiumoksidgasser er spesielt farlig, og det er kjente tilfeller hvor sveising av kadmiumholdige metaller har fått fatale konsekvenser. Eksponering for kadmium kan også forekomme i sink-produksjonen, hvor kadmium er tilstede i råvarer som brukes i prosessen.

På grunn av streng regulering av bruk og omsetning av kadmium, er det i dag meget få arbeidstakere som eksponeres for kadmium i sitt arbeidsmiljø. Fortsatt kan det være noen få arbeidstakere som foretar overflatebehandling av metaller (kadmiering), fortsatt noe sink-produksjon samt enkelte uheldige episoder som kan inntreffe ved sølv-lodding.

Varmt arbeid, som f. eks ved demontering av utrangerte båter og installasjoner kan også utgjøre en risiko for eksponering for kadmium fra overflatebehandling og maling som inneholder kadmium. I 2006 gikk 89 prosent av kadmiumforbruket til produksjon av nikkel-kadmium-batterier.

Administrativ norm er 0,05 mg/m³ for kadmium og uorganisk kadmium, mens den er 0,02 mg/m³ for kadmiumoksyd

Helseeffekter

Kadmium er klassifisert både som akutt og kronisk meget giftig ved inhalering og er kreftfremkallende. Kadmium akkumulerer i nyrebarken og har toksisk virkning på nyretubuli. Dette kan medføre økt utskillelse i urinen av lav-molekylære proteiner. Kadmium kan også innvirke på kalsium-metabolismen og medføre lavere beintetthet (osteoporose) og øke risiko for bruddskader.

FHI har god informasjon om kadmium.

Fürst laboratorium oppgir referanseområdet for kadmium i urin som i<20 nmol kadmium/L og en kreatininjustert verdi av kadmium i urin på < 0,9 nmol kadmium/mmol kreatinin for ikke-røkere.

Arsen

Eksponering

En viktig anvendelse av arsen er som bestanddel, ved siden av kobber og sink, i legeringer som brukes i messing-støperier. Her, som i all støperivirksomhet, vil det være en viss risiko for eksponering til de metallene som inngår. Varmt arbeid som utføres på messing, som f. eks. ved plasmaskjæring, kan det også være fare for eksponering for metallene som inngår i messing-legeringen.

I arbeidsoperasjoner, spesielt varmt arbeid, hvor man er i kontakt med og håndterer metalliske produkter som inneholder arsen er det en viss risiko for eksponering for arsen;

-Håndtering, gjenvinning og omsmelting av skrapjern og metallprodukter

-Arsen-forbindelser inngår også i preparater som brukes i forbindelse med utstopping av døde dyr.

Det ble innført forbud mot CCA impregnert trevirke i Norge i 2003, med enkelte unntak. I arbeidsmiljø-sammenheng regnes det derfor ikke som sannsynlig at arbeidere som handterer brukt trevirke som inneholder CCA, eksponeres for Arsen opp mot administrativ norm.

I fremstilling av blyakkumulator-batterier inngår arsen i bly-legeringen for å gjøre blyet sterkere og mer støpbart. Siden all produksjon av blyakkumulatorer er opphørt i Norge, er ikke dette en relevant eksponerings-scenario for arsen. Derimot, kan en tenke seg en mulig potensiell eksponering for arsen i form av arsin (AsH₃) i innendørs, store lokaler hvor lading av mange/store akkumulatorer utføres (Ladehall/stasjon).

Administrativ norm for arsen i luft er 0.01 mg/m³

Helseeffekter

Arsen kan gi kronisk irritasjonstilstand i luftveiene med host, kronisk eksem og perifer nevropati.. Lungekreft regnes som den kritiske effekten av arsen, da flere studier i arbeidsmiljø viser en sammenheng mellom lungekreft og eksponering for uorganiske arsenforbindelser.

Arsenikk var et naturlig valg for mange drapsmenn og -kvinner på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet siden det var enkelt tilgjengelig som ugressmiddel, rottegift og annet. I tillegg kunne symptomene mistolkes som andre sykdommer dersom offeret ble gitt mindre doser over lengre tid. Arsen binder seg til svovelholdige enzymer og blokkerer deres virkning. Symptomene er oppkast, sterke magesmerter, diaré og dehydrering. Stiller man riktig diagnose raskt nok kan livet reddes siden det finnes effektive motgifter.

FHI omtaler Arsen på sin side om ulike metaller.

Biologiske prøver

Biologiske prøver kan omfatte blodprøver (f.eks bly, kvikksølv, kadmium) eller urinprøver (f.eks. kvikksølv og kadmium) Det kan også omfatte analyse av andre grunnstoffer i blod, urin eller serum. Konsentrasjoner av komponenter i urin, f.eks. kadmium justeres ofte for variasjonen i urinens konsentrasjon/fortynning ved samtidig å måle nivået av kreatinin i urinen. Kreatinin- konsentrasjonen i urin er nokså konstant hos den enkelte person, men varierer med alder, kjønn, muskelmasse og kjøttinntak. Kadmium i urin oppgis da i nmol kadmium/mmol kreatinin. Et alternativ til kreatininjustering er justering med hensyn til spesifikk vekt, som varierer mindre med alder, kjønn og muskelmasse.

Laboratoriet må alltid kontaktes før feltarbeidet starter, og alle analyser utføres etter forhåndsavtale. Blod- og urinprøver skal tas med prøvetakingsutstyr og på prøverør forhåndsgodkjent av laboratoriet. Prøvene må oppbevares som angitt av laboratoriet hvis de ikke kan sendes umiddelbart.

For eksempel utfører STAMI kjemiske analyser av både luft- og biologiske prøver i forbindelse med vurderinger av arbeidsmiljøet mens Fürst Medisinsk Laboratorium analyserer biologiske prøver.

Posttransport av biologiske prøver

Alle biologiske prøver skal sendes i gjennomsiktig ytterbeholder av slagfast plast for å hindre lekkasje under transport og søl ved mottak på laboratoriet. Avsender står ansvarlig for korrekt forsendelse.

Viktig for biologiske prøver at:

- prøverør og emballasje ikke er tilsølt

- alle korker er tette og godt tilskrudd

- prøverør er merket med personnavn og prøvetakingsdato.

Prøver som ikke er forsvarlig pakket og merket vil ikke bli analysert.

http://www.stami.no/laboratorietjenester

Krav til merking og emballering ved forsendelse av biologisk materiale i kategori B

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt ut en praktisk orientering om regelverket for håndtering og forsendelse av biologisk materiale. Se forøvrig " Forsendelse av smittefarlig biologisk materiale”, http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2008/Tema/BiologiskMaterialeWEB%20kortutgaven%20mai%202008.pdf

Sendingene skal leveres over skranke ved postkontor, ikke legges i postkasse. Det skal tilstrebes kort forsendelsestid.

Emballasjen skal bestå av minst fire komponenter:

Lekkasjesikker primærbeholder (prøverør/prøvebeholder)
Lekkasjesikker sekundæremballasje (hylse med absorberende materiale)
Støtdempende materiale mellom sekundær- og ytteremballasje, evt. mellom primær- og sekundæremballasje.
Ytteremballasje

Merking av ytteremballasjen:

Avsenders navn, adresse og telefonnummer
Mottakers navn og adresse
Merkes med symbolet UN 3373 og varenavnet med minst 6 mm bokstaver: BIOLOGISK STOFF; KATEGORI B

http://pweb.furst.no/bb/index2.html