Arbeidsmiljøloven understreker at det er arbeidsgiver som har ansvaret for å kartlegge farer og vurdere risikoforholdene på arbeidsplassen. Det også arbeidsgiver som har ansvaret for å iverksette tiltak dersom risikoen ikke er vurderes som akseptabel. Bedriftshelsetjenesten, inkludert bedriftslegen, er viktige bidragsytere ved at de skal bistå i arbeidet med å lage handlingsplaner og komme med forslag til tiltak og forbedringer. Siste trinnet i en risikovurdering er å sette opp en prioritert liste over forebyggende tiltak som skal kunne redusere risikoen for at ansatte blir skadet eller syk. Det anbefales at arbeidsgiver først skal organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne, gi nødvendig informasjon og opplæring og prøve å erstatte farlige kjemikalier, før tiltak som inneslutning og ventilasjon gjennomføres. Tildeling og bruk av personlig verneutstyr bør være et siste tiltak og en midlertidig løsning, inntil tilstrekkelig vern er oppnådd på andre måter.

Figuren med alligatoren er en illustrasjon laget av Arbeidstilsynet på arbeidet med risikovurdering og påfølgende gjennomføring av tiltak for å
redusere kjemikalieeksponering.

risikovurdering steg for steg.jpg

Fremgangsmåte

Arbeidstilsynet har foreslått en prioriteringsrekkefølge av slike risikoreduserende tiltak med hensyn til kjemisk eksponering:

Organisering og tilrettelegging
Informasjon og opplæring
Erstatning
Inneslutning
Ventilasjon
Personlig verneutstyr

Organisering og tilrettelegging

Det er viktig å etablere gode rutiner for innkjøp av kjemikalier og sørge for orden i kjemikaliene. Man bør kreve HMS-datablad for alle kjemikalier som vurderes innkjøpt.Leverandører av kjemikalier har en plikt til å stille HMS-datablad til rådighet for mottakerne. Dette inneholder informasjon om blant annet kjemisk sammensetning, helsefarer og beskyttelsestiltak:

Om_sikkerhetsdatablader

Arbeidsgivere har plikt til å opprette stoffkartotek som er en samling av HMS-datablader for farlige kjemikalier som brukes i virksomheten. Når arbeid med kjemikalier skal planlegges og gjennomføres, må det organiseres slik at færrest mulig arbeidstakere blir eksponert:

Oppdeling av lokalet slik at forurensende arbeidsoperasjoner blir isolert og man unngår at forurensningene spres rundt i hele arbeidslokalet. I verksteder kan f.eks. sveising og avfetting foregå på to atskilte områder.
Legge spesielle arbeidsoperasjoner til tider hvor færrest mulig arbeidstakere oppholder seg i lokalene eller i umiddelbar nærhet.
Sirkulering av arbeidsoppgaver mellom arbeidstakerne (jobbrotasjon) kan redusere graden av eksponering for den enkelte.
Ved særlig fare for liv og helse, skal det utarbeides en skriftlig arbeidsinstruks, f.eks. ved arbeid med asbest eller lakkeringsarbeid.

Informasjon og opplæring

Den enkelte arbeidstaker har rett til å bli informert på en forståelig måte om den risikoen som er forbundet med arbeidet og hvordan man skal forholde seg for å unngå risiko. Det må gis informasjon om hvilke arbeidsinstrukser som gjelder og opplæring i hva dette innebærer, og hva konsekvensene kan bli dersom de ikke følges. Opplæringen skal skje ved ansettelse og før arbeidstakeren blir satt til risikofylt arbeid. Arbeidsgiveren har ansvaret for at opplæring blir gitt. Det er særlig aktuelt å samarbeide om dette med bedriftshelsetjenesten, vernetjenesten, erfarne kolleger og leverandører (av kjemiske produkter, personlig verneutstyr, arbeidsutstyr, maskiner, prosessanlegg og ventilasjonsanlegg).

Erstatning

Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier som er mindre farlige for arbeidstakerne (substitusjon). Bruk stoffkartoteket for å innhente helsefareopplysninger om produktet og etterspør nye produkter hos kjemikalieleverandører.Dette betyr som regel at arbeidsgiveren erstatter kjemikalier med andre kjemikalier som er klassifisert som mindre giftige (i en lavere fareklasse) eller velger en prosess som gir lavere eksponering. Det er særlig aktuelt å erstatte kjemikalier som medfører risiko for akutt forgiftning, kreft, skader på arvestoffet, reproduksjonsskader og allergi. Man bør også endre arbeidsprosesser hvis det er mulig, slik at man unngår eller reduserer mengden av farlige forurensninger. Planlegg arbeidet slik at det kan foregå på sikreste måte.

Eksempler på erstatninger:

Grafisk bransje (trykkerier): Erstatning av xylen og toluen med vegetabilske produkter eller isopropanol. Eksponeringen for de mest skadelige løsemidlene er dermed blitt betydelig redusert i grafisk bransje
Laboratorier: Erstatning av benzen (kreftfremkallende) med andre og mindre farlige løsemidler i laboratoriearbeid.
Industri: Erstatning av trikloreten (TRI, kreftfremkallende) med varmtvannspyling
Malings-/lakkeringsbransjen: Erstatning av maling basert på organiske løsemidler med vannfortynnbar maling. Erstatning av maling basert på organiske løsemidler med pulverlakk.
Renserier: Erstatning av tetrakloreten (perklor) med hydrokarbon som rensemiddel (lavaromatisk white spirit)
Flere industrier: Erstatning av tradisjonell løsemiddelvask med automatisk delevaskemaskin, ultralydrensing eller mikrobølgebaserte systemer.

Inneslutning

Innebygging eller inneslutning av forurensede prosesser kan redusere eksponeringen betydelig. Eksponeringen kan dermed begrenses, både når det gjelder den enkelte ansatte som utfører arbeidet, og antallet eksponerte arbeidstakere for øvrig. Deler av lokaler hvor slike prosesser foregår kan f.eks. avskjermes med vegger, telt eller gardiner av ulike materialer og utforming. Automatisering og innebygging eller inneslutning av prosesser velges vanligvis ved bruk av særlig farlige kjemikalier og forurensninger, samt ved kjemikalier som lett fordamper eller forurensninger som lett spres til omgivelsene.

Eksempler på inneslutning av prosesser:

Bruk av lakkeringsbokser i bilopprettingsverksteder
Vern av operatør i et kontrollrom eller i et lukket kjøretøy
Avsug på maskiner, møller/kverner, sentrifuger etc. med separat avsug og avsugshetter
Avtrekkskap ved laboratoriearbeid
Håndtering av cytostatika skal foregå i eget rom

Eksempel på inneslutning av prosess: Lakkeringsboks i bilopprettingsverksted. Dampene fra lakken holdes innenfor boksen som har høy luftutveksling, og man unngår dermed at forurensningene spres rundt og sjenerer arbeidstakerne ellers i arbeidslokalet.

Ventilasjon

Hvis arbeidsgiveren ikke kan redusere eksponeringen til et fullt forsvarlig nivå ved å organisere og tilrettelegge arbeidet, og det heller ikke er mulig å bygge inn prosessen, må arbeidsgiveren gjennomføre ventilasjonstekniske tiltak. Det skilles her mellom ventilasjon i betydningen allmennventilasjon (lufttilførsel og avtrekk) og punktavsug nær forurensningskilden. Ventilasjon i lokaler kan oppnås på forskjellig vis med:

Naturlig» ventilasjon uten vifter, f.eks. smelteverk
Omrøringsventilasjon med vifter (mekanisk ventilasjon), f.eks. kontorer
Fortrengningsventilasjon med vifter (mekanisk ventilasjon), f.eks.operasjonsrom

lakkboks ventilasjon.jpg

Eksempel på fortrengningsventilasjoni operasjonsrom der luft tilføres fra taket mens avtrekket er ved gulvet. Dette gir en «stempeleffekt» der det er friskest luft for operasjonspersonellet, mens f.eks. lekkasje av narkosegasser føres nedover mot avtrekket (Kilde: Flakt Svenska Produkter AB).

Prosessavsug er spesielt effektive der arbeidstakerne arbeider nært opp til prosessen. Punktavsug beskytter ved at avsuget er plassert slik at forurensningene (gasser, støv, partikler o.l.) trekkes bort fra den som arbeider med forurensningskildene, og hindrer spredning til rommet. Punktavsuget bør plasseres tett inn på kilden for å virke effektivt. Det finnes også verktøy som for eksempel slipemaskiner og sveisepistoler med innebygd avsug.

prosessavsug industri.jpg prosessavsug frisør.png

Industriavsug Avsug hos frisør

Personlig verneutstyr

Personlig verneutstyr skal bare brukes dersom risiko for skader på liv og helse hos arbeidstakeren ikke kan unngås på annen måte og er definert i lovverket. Arbeidstilsynet har også en egen sideom personlig verneutstyr med lenker til lovverket. Personlig verneutstyr er ingen fullgod erstatning for andre vernetiltak og skal ikke være en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem. Det er arbeidsgiver som skal sørge for at personlig verneutstyr som stilles til rådighet for arbeidstaker og oppfyller kravene.

Åndedrettsvern

Åndedrettsvern skal beskytte mot innånding av helsefarlige gasser, damper, aerosoler, støv og røyk. Hovedtypene av åndedrettsvern er:

Filtrerende åndedrettsvern
- Hel- og halvmaske med utskiftbare filtre
- Filtrerende halvmasker
- Motorassistert åndedrettsvern
Luftforsynt åndedrettsvern
- Kompressormasker (friskluftmaske)
- Bærbart selvforsynt utstyr (trykkluftflasker)

Billakkerer som bruker halvmaske som dekker hake, munn og nese. Disse maskene er forsynt med utskiftbare filtre som er tilpasset den gassen/dampen de skal beskytte mot, i dette tilfellet brunt filter som beskytter mot organiske løsemidler fra lakken.

Filtre mot gasser og damper er tilpasset de forurensninger de skal beskytte mot, og det finnes derfor mange ulike typer. De vanligste er typene A og AX (brunt filter) mot organiske gasser og damper, f.eks. løsemidler, sistnevnte ved bruk av organiske gasser med kokepunkt under 65 °C. Type B (grått filter) benyttes mot visse uorganiske gasser og damper, f.eks. klor og hydrogensulfid (H2S). Det finnes også en rekke filtre for ulike gasser, som svoveldioksid (gult filter), ammoniakk (grønt filter), kvikksølv, osv. De vanligste gass-/dampfiltre leveres i tre størrelser. De er alle like gode, men brukstiden øker med størrelsen.

Har man kortvarige jobber, kan man nøye seg med den minste typen (klasse 1, lav kapasitet), som også er lettest å bære.

Har man vedvarende arbeid, eller det kreves stor sikkerhetsmargin, bør man bruke de større (klasse 2, medium kapasitet) eller klasse 3, høy kapasitet. Det må etableres rutiner for skifte og oppbevaring av filter mot gass og damp.

Filtre mot støv leveres i tre klasser etter filtreringseffektivitet: P1 (lav), P2 (middels) og P3 (høy).

Et P2-filter vil fange opp alle grove partikler, men slippe finstøvet igjennom, mens P3-filteret fanger opp det meste. P3- filteret blir da også først tett, hvilket man merker ved at pustemotstanden øker. P3-filtre brukes der hvor det er mye fint støv (røyk), eller hvor forurensningene er særlig farlige.

Sveisemaske

Ved sveising skal det alltid brukes sveisemaske i kombinasjon med minimum motorassistert åndedrettsvern med korrekt filter. Masken beskytter mot UV-strålingen fra sveiselys og forhindrer sveiseblink. Sveisemasker skal uhindret kunne brukes i kombinasjon med åndedrettsvern og hørselsvern. Det finnes sveisemasker med innebygget åndedrettsvern.

Vernehansker

Vernehansker skal beskytte hendene mot fysiske, kjemiske og biologiske påvirkninger, som for eksempel varmestråling ved sveising, kuttskader ved sliping og styreneksponering ved sparkling. Det finnes forskjellige typer hansker som beskytter mot en eller flere ulike faktorer, deriblant kjemikalier. Vernehansker kan være laget av materialer som for eksempel nitril, neopren, vinylgummi, kevlar og polyuretan eller en kombinasjon av slike. Latexhansker skal unngås på grunn av faren for latexallergi. De ulike materialene har forskjellig evne til å beskytte mot forskjellige stoffer. Det er derfor viktig å velge hansker av rett materiale, slik at kjemikaliene ikke trenger gjennom hansken. En dårlig hanske kan være verre enn ingen hanske overhode. Vernehansker mot kjemikalier skal være merket med eget symbol og klasseinndeling. Det skal stå et tall fra 1 - 6 som angir hvilken klasse hansken tilhører. Jo høyere klassen er, jo lengre tid tar det for kjemikaliet som hansken er testet på, å trenge gjennom hanskematerialet. Det er viktig med renhold og kontroll av hanskene. Over tid vil kjemikaliene trenge gjennom hansken. Hansker som har gått i stykker eller hvor kjemikaliene er i ferd med å trenge gjennom, må skiftes. Vask hendene nøye før hanskene tas på og etter at arbeidet er ferdig. Rengjør hanskene utvendig før de tas av. Da unngås den vanlige feilen med å ta på en møkkete hanske med bare hender. Husk at engangshansker er kun ment å benyttes en gang!

Vernebriller

Ved arbeid med kjemikalier kan det være fare for sprut i øynene. Slik sprut kan i noen tilfeller føre til alvorlig øyeskade. For å sikre seg mot dette er det nødvendig i bruke vernebriller. Vær spesielt nøye med bruk av vernebriller ved bruk av kjemikalier merket R-41: Fare for alvorlig øyeskade.